Informasjon til pasienter:
Behandling av personopplysninger vedrørende pasienter ved Rogaland A-senter 

Vi er lovpålagt å dokumentere all pasientbehandling i en pasientjournal. Pasientjournalloven og helsepersonelloven med tilhørende forskrifter, stiller krav til hva journalen skal inneholde, hvordan journalen skal sikres, hvilke muligheter det er til å rette eller slette opplysninger, og hvilke rettigheter den registrerte har til innsyn i egne opplysninger i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.

Pasientjournalen er elektronisk og det opprettes en journal per pasient. Her registreres blant annet informasjon om hvem du er (navn og fødselsnummer) og kontaktinformasjon (for eksempel adresse og telefonnummer). I tillegg til dette registrerer sykehuset informasjon om din helsetilstand og dokumenterer helsehjelpen du har fått og blitt tilbudt. Informasjonen kan bli samlet inn gjennom dine samtaler med helsepersonell eller gjennom undersøkelser og behandling du gjennomgår på sykehuset. Den kan også bli samlet inn fra andre som har behandlet deg, for eksempel din fastlege eller andre sykehus. Sykehuset kan innhente relevante og nødvendige opplysninger fra andre helseinstitusjoner/helsepersonell med mindre du har motsatt deg dette.

Din elektroniske pasientjournal består av informasjon lagret i journalsystemet DIPS.
 

Hvordan bruker vi pasientopplysningene, beskytter dem og hvem deler vi dem med

Vi bruker informasjonen vi har lagret om deg til forskjellige formål: 

• Først og fremst brukes informasjonen om deg til å gi deg behandling for din tilstand eller sykdom.
• Informasjon om deg kan også bli brukt til kvalitetssikring av helsehjelpen du har mottatt, for eksempel ved at sykehuset kontrollerer at du har fått riktig behandling, eller i forbindelse med internkontroll og/eller kvalitetssikring av pålagte registreringer.
• Opplysninger om deg kan også bli brukt i forbindelse med saksbehandling, for eksempel ved behandling av en eventuell klage over helsehjelpen du har mottatt.
• Informasjon om deg kan også brukes til forskning. Som hovedregel forutsetter dette at du får informasjon om slik bruk og at du gir ditt samtykke. Unntak fra informasjonsplikt og samtykkekrav må være hjemlet i regelverket og blir vurdert for hvert forskningsprosjekt. Du kan lese mer om dine rettigheter i forskningsprosjekter på helsenorge.no.

Vi er opptatt av at helseopplysninger skal håndteres på en trygg og sikker måte. Ansatte hos oss er underlagt streng taushetsplikt. Opplysninger om deg skal bare være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for disse i forbindelse med at de gir deg helsehjelp, samt ved administrasjon eller kvalitetssikring av helsehjelpen.
Vi har opprettet systemer og rutiner for å sikre at dine opplysninger bare gjøres tilgjengelig for helsepersonell som har et tjenstlig behov for tilgang til de aktuelle opplysningene. Med «tjenstlig behov» menes at opplysningene må være relevante og nødvendige for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til pasienten. Alle oppslag og endringer i journalen loggføres, og du kan be om å få innsyn i egen journal og i journallogg. Se under punktet informasjonssikkerhet for nærmere informasjon.

Pasientjournalsamarbeid

I Helse Vest er det inngått avtale om et begrenset samarbeid med noen andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten som omfatter den delen av pasientjournalen som inneholder opplysninger om:

• pasientens personalia
• hvem som er pasientens pårørende
• hvem som er pasientens fastlege
• oversikt over medisiner
• kritisk informasjon
• informasjon om allergier
• kontaktpersoner i ulike deler av helsetjenesten
• enkelte diagnoser som er stilt utenfor sykehus

Dette innebærer at pasienter som behandles ved en av disse helseinstitusjonene deler de nevnte opplysninger med de øvrige helseinstitusjonene i samarbeidet. Disse helseopplysningene vil være tilgjengelige for helsepersonell som har behov for opplysningene i forbindelse med at de deltar i yting, administrasjon eller kvalitetssikring av helsehjelpen.

Utlevering av personopplysninger

Helsepersonell har taushetsplikt og kan ikke formidle helseopplysninger om deg til andre hvis du ikke har gitt samtykke til det, eller det er bestemt i lov som for eksempel når det er nødvendig for sikre forsvarlig helsehjelp, eller på annen måte sikre liv og helse.

Eksempler på tilfeller hvor det kan gjelde unntak fra taushetsplikten:

• Nærmeste pårørende. De nærmeste pårørende har rett til informasjon for å kunne ta avgjørelser på vegne av en slektning som ikke selv er i stand til å ta avgjørelsen. De nærmeste pårørende kan også få informasjon ”dersom forholdene tilsier det”, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3.
• Foresatte eller verge. Foresatte har rett til informasjon om barn mellom 12 og 16 år med mindre barnet ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. Hvis barnet er under 12 år, har foresatte en ubetinget rett til informasjon.
• Fare for liv og helse. Når pasientens eller andres liv kan være i fare kan helsepersonell få en plikt til å varsle nødetater, jf. helsepersonelloven § 31.
• NAV. NAV har rett til å innhente opplysninger i kontrolløyemed i forbindelse med behandling av en sak, jf. folketrygdloven § 21-4.
• Forskning. Utlevering krever i utgangspunktet samtykke, men kan også gjøres uten samtykke hvis forskningsprosjektet har fått innvilget unntak fra taushetsplikten. Hovedregelen er likevel at pasienten skal få informasjon om dette.

Du kan lese mer om helsepersonells taushetsplikt på helsenorge.no.

Helsepersonell er gjennom lov og forskrift pålagt å utlevere informasjon til sentrale helseregistre. Dette gjelder for eksempel:

• Medisinsk fødselsregister
• Meldingssystem for smittsomme sykdommer, herunder tuberkulose (MSIS)
• Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
• Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (i spesialisthelsetjenesten (NOIS)
• Register over svangerskapsavbrudd (abortregisteret) – avidentifiserte opplysninger
• Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
• Norsk pasientregister (NPR)
• Reseptformidleren (sentral database i eResept)
• Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser
• Kreftregisteret
• Dødsårsaksregisteret
• Helsearkivregisteret (helseregister med personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter)

For mer informasjon om sentrale helseregister se internettsidene til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet:
https://helsedirektoratet.no/lover/helseregisterlovenhttps://www.fhi.no/div/datatilgang/om-sentrale-helseregistre/
 

Dine personvernrettigheter

Du har en rekke generelle personvernrettigheter som gjelder når en virksomhet samler inn, lagrer eller på annen måte bruker dine personopplysninger.

Dine rettigheter omfatter:

• Informasjon. Ytterligere informasjon om hvordan vi behandler opplysninger om deg.
• Innsyn. Innsyn i, og eventuelt kopi, av opplysninger vi har om deg.
• Korrigering. Rette og supplere opplysninger om deg.
• Sletting. Be om sletting av opplysninger som vi ikke lenger har grunnlag for å oppbevare.
• Begrensning. Be om at vi begrenser bruken av dine opplysninger.
• Innsigelse. Be om å motsette bruk av dine opplysninger.

Vær oppmerksom på at disse rettighetene kan være begrenset som følge av lov. Du kan gjøre bruk av dine rettigheter ved å ta kontakt med sykehuset. Vi vil besvare din henvendelse så snart som mulig, og senest innen én måned.

Hvis du mener at vi behandler personopplysninger urettmessig håper vi at du først tar kontakt med oss, slik at vi kan vurdere dine innsigelser og oppklare eventuelle misforståelser. Dersom du ikke er fornøyd med svaret og fortsatt mener at vi behandler personopplysninger urettmessig har du rett til å klage. Ved mistanke om brudd på taushetsplikten kan du klage til Fylkesmannen. Ved mistanke om andre brudd på personvernet kan du klage til Datatilsynet.

Dine rettigheter knyttet til pasientjournal

Dine rettigheter som pasient er i tillegg regulert i særlovgivingen for helsesektoren.

Du har rett til å få innsyn i journalen din, og hvis du ønsker det kan du også få forklart ord og uttrykk som er vanskelige å forstå. Du har også rett til å få vite hvem som har hatt tilgang til pasientjournalen din, og hvem som har fått utlevert opplysninger fra den.

Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977. Siden 2018 har alle pasienter hatt tilgang til egen sykehusjournal på nett uten å måtte kontakte oss først. Digitalt innsyn og hvem som har benyttet tilgang til pasientjournal skjer via innlogging på helsenorge.no.

• Du har rett til å sperre hele eller deler av journalen din for utlevering til samarbeidende personell. Dette gjelder også innen samarbeid mellom virksomheter om felles pasientjournal.
• Du har også rett til å reservere deg mot behandling av dine helseopplysninger.
• Du har rett til å reservere deg mot at dine opplysninger blir lagret i et kvalitetsregister og at det drivers kvalitetsstudier med dine opplysninger. Det er gjort unntak i lov for reservasjonsrett i noen nasjonale helseregistre

Dersom sykehuset avviser krav du har fremmet som gjelder pasientjournalen kan sykehusets avgjørelse påklages til Fylkesmannen i det aktuelle fylket. En eventuell klage skal sendes via sykehuset.

Hvor lenge lagrer vi opplysningene?

Vi lagrer personopplysninger så lenge de er nødvendig og relevante for å oppfylle formålet som opplysningene er innhentet for. Opplysningene slettes eller anonymiseres når vi ikke lenger har et legitimt behov for å bruke dem.