Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
13.02.2013
Marit Vasshus

Ulikheter og muligheter ved forskningsfunn

Kartleggingen ved hjelp av Brukerplan 2012 forteller oss om utviklingstrekk og forskjeller i femten kommunene når det gjelder forekomst av personer med psykiske lidelser og rusmisbruk og graden av alvorlighet, sa forskningssjef Sverre Nesvåg, KORFOR til 315 fagfolk 4. februar i Tysvær kommune.
Den rusfaglige dagen var i regi av Helse Fonna, i samarbeid med Rogaland A-senter ved KoRus Stavanger, Bergensklinikkene og Helsedirektoratet.

Hvor mange har rusproblemer?
Til sammen er 1488 brukere over 18 år er kartlagt. Av disse er 329 rusmisbrukere, 800 har samtidig psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk, 296 har psykiske lidelser (disse er ikke tatt med i presentasjonen.) 15 kommuner deltar i kartleggingen, noen er små landsbyer, samt  Haugesund by.

Hvem blir prioritert ved knapphet?
Det er fagfolk som kartlegger og brukerne inviteres til innlegg, sa RIO`s representant (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) Pål Berger. Det finnes utfordringen når friske mennesker skal behandle ” de som ikke er verdig trengende”. Hele tiden konkurrerer rusbehandling om økonomiske midler med sykehus og helsetjenesten for øvrig, sa Berger. Han har erfaring fra HUSK, et prosjekt på Universitetet i samarbeid mellom fagfeltet, brukere og forskere. Berger samarbeider også med KORFOR, forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.



Tolkning av funn
Funnene kan vi bruke til diskusjoner og nøkterne fortolkninger, mener Nesvåg. Det er i 2012 en forskjell på hvor mange instanser som deltar i kartleggingen, slik at bredden av dekningen i kommunene er ulik. Det at antall involverte i kartleggingen er endret, gjør en forskjell i resultatet og tallene, understreker forskeren.

- Noen hevder at det er store mørketall, men man kan ikke kartlegge det som er i mørke. Vi legger energien i det vi kjenner og vi jobber med å bli kjent med mer av det vi skal gjøre noe med, sier Nesvåg.

Forekomst og kjønnsforskjeller
Odda og Sauda har nedgang i forekomst av rusproblemer fra 2011 til 2012. Odda har nedgang fra 2,4 til 2,0 og Sauda fra 2,0 til 1,5 i 2012. Nedgangen i Odda kan forklares med at noen har fått behandling, noen er uten kontakt med hjelpetjenestene og noen flytter.

Det er dessuten store kjønnsforskjeller mellom kommunene. I Odda er 80% menn og 19,2 kvinner med rusproblemer. I Bokn er forekomsten 60% menn og 40% kvinner, mens i Etne er 85,7% menn og 14,3% kvinner blant dem som er registrert for rusmisbruk.

Funskjonsnivå
Det er små kjønnsforskjeller på funn av personer på henholdsvis grønt og gult funksjonsnivå og litt mer kjønnsforskjell på rødt funksjonsnivå. På blodrødt er det større kjønnsforskjell, ifølge forsker Sverre Nesvåg.

Ifølge Nesvåg er det en sårbarhet ved overgangen fra barn til voksen der disse utsatte barna ikke fanges opp i dag. Først ved 20 års alder blir det mange med rusproblemer i behandling, mens man faller utenfor behandling etter 60 års alder. Det er store forskjeller i forekomst ift alder. Sveio og Tysvær er randsonekommuner av større by, og har en forekomst på 22,2%  brukere som er under 25 år. Andel kvinner som er brukere går ned i Odda fra 24 til 20, og opp i Sauda fra 37 til 44, mens Sveio går opp fra 21 til 33 kvinner mer kartlagt rusproblem.

Endringer
Endringene forklares av Nesvåg ved at det ikke er i samfunnet endringene skjer, men på kontoret, ved at fagfolkene blir mer oppmerksomme og fanger opp barn/ ungdom og unge voksne med rusproblemer i større grad.

Omsorg/samvær for barn må undersøkes ved lavt funksjonsnivå
Det er ingen sammenheng mellom det å ha omsorgen for eller samvær med barn og samlet funksjonsnivå til voksne som er registrert med rusproblemer. Dette er viktig informasjon, påpeker Nesvåg. Vi finner registrerte rusmisbrukere med omsorg eller samvær med barn på alle funksjonsnivå. Forskeren mener at de kommunalt ansatte fagfolkene bør sjekke ut barnets omsorgssituasjon. Det er bekymringsfullt at antallet er nokså likt i 2012 som i 2011, fordi økonomien har vært god i disse kommunene, understreker Nesvåg.

shutterstock 6818251%5b1%5d t1 gutt mot vegg

Hva må gjøres?
Denne statistikken er en ren arbeidsliste over hva kommunen må gjøre noe med. Man kan gjenfinne disse barna og sjekke de ut eller iverksette tiltak for dem, påpeker forskeren.

Haugesund har høyt antall med lavt funksjonsnivå. Hva forklarer variasjon i rusing?

Det er en sammenheng med tilleggsbelastning foruten rusing. Derfor kan en ikke bare fokusere på rus, mener forskeren. Ofte forekommer det en hel hærskare med problemer både før rusing og etter ruskutt, mener han.

Kompliserende faktorer er psykisk helse, økonomi, sosial kompetanse, nettverk og arbeid eller aktivitet. Bolig har stor betydning dersom man ikke har det.

Hva slags rusmidler?
Av de 1192 brukerne, bruker 4,3% alkohol som det mest foretrukne rusmiddelet. Legemidler har en forekomst på 2,9% og opitatene buprenorfin har 1% og metadon 0,2% forekomst. Bruk av alkohol og cannabis blant de kartlagte er stabil.

I Helse Fonna er det 314 LAR brukere og av disse har 13% omfattende rusing. Halvparten av LAR pasientene er i grønn sone, det vil si at vi har lykkes med dette. Andelen som ruser seg har økt, fordi det inkluderer flere med mangel på stabilitet. 36,9% ruser seg på gult funksjonsnivå, mens 13% ruser seg på rødt funksjonsnivå.

Oppsøkende arbeid
Når det gjelder psykisk helse og rusing, ligger Haugesund og Sauda høyest på forekomst.

163 personer er på blodrød forekomst, og av disse har 45,4% ansvarsgrupper. Deres funksjonsnivå krever en annen type oppfølging. Man må ut av kontoret for å nå dem.

Kontinuerlig oppsøkende arbeid er viktig for at disse ikke skal falle utenfor nødvendig hjelp, understreker Nesvåg. 95 % av disse har kontakt med NAV.

Housing first
I Haugesund er det 18% boligløse med rusproblemer. Dette tallet er veldig høyt, noe som er  alvorlig. Man klarer ikke gjøre noe med folks helse uten å gjøre noe med bolig for dem, sier Nesvåg.

Forskning fra New York viser at av 15-20 % av dem man har prøvd ”housing first” med, har man likevel ikke lykkes for. De kjennetegnes av et veldig lavt funksjonsnivå. De er på rødt nivå ift økonomi, psykisk helse, fysisk helse, sosial kompetanse, nettverk og arbeid eller aktivitet.

Forekomsten på blodrødt funksjonsnivå er 79 personer, på gul er det 124 personer og på grønn er det 989 personer. Man må gjøre noe skikkelig uvanlig med disse 79 personene, mener forskeren.  Man kan ikke ha en ”normaliseringsstrategi” overfor disse, mener forskeren.

Arbeid og ”glipp”
Hvordan gjør man funksjonsvurdering i forhold til arbeid og aktivitet når man har samtidig rus og psykisk lidelse? Det fins i vårt distrikt tilrettelagte arbeidsplasser, for eksempel  Jobbresept NAV. Man har en Jærbedrift som tilrettelegger for jobbsøkere med psykisk helseproblemer. Her har man suksess med 50 % til tross for at psykisk helse ikke endres.

Men de får et mye bedre liv. Bedriftene får gode folk som setter pris på jobben, man kan ha et varierende fravær pga psykisk helse.

Personer med rusproblemer kan være aktive, utadvendte og blant disse er 20% i jobb. Resten faller utenfor eller blir oppsagt hvis de ruser seg. Forskeren mener at dette bør være gyldig fravær.  Bedriften bør lage en strategi for å ikke ekskludere, men ha raushet og heller regulere for å komme tilbake på jobb. En ”glipp” må tåles, mener Nesvåg.

Odda og Tysvær har redusert antallet brukere som er i rød sone ift arbeid/ aktivitet. Mens Haugesund, Sauda og Bømlo har økt antall. I Haugesund har 60% av disse brukerne ingen ansvarsgruppe. Det trengs en ”oppholdende strid” for brukerne, mener forskeren. Man trenger en kontinuerlig innsats for denne gruppen.

Bruk at spesialisthelsetjenesten
Kommunene er nå aktive med å bruke spesialisthelsetjenesten for disse brukergruppene med rusproblemer. Når det gjelder barn som har samvær med voksne eller foreldre med rusproblemer, er forekomsten 24% i spesialisthelsetjenesten og 17% utenfor spesiaslisthelsetjenesten.



Konklusjon
Det er små endringer fra 2011 til 2012 når det gjelder forekomsten av rusmisbruk i innbyggertallet. Bare Odda og Sauda har mindre forekomst, mens fire kommuner har økt kvinneandelen. Syv kommuner har redusert antallet under 25 år, mens to har økt. Det er fremdeles en jobb å gjøre ift barn, forekomsten er stabil som har foreldre som er registret med rusproblemer. Det er ingen sammenheng mellom det å ha omsorgen eller samvær med barn og voksnes funksjonsnivå.

Bruken av spesialisthelsetjenesten er økt siste to år. Det er små kartlagte forskjeller mellom de med og de uten spesialisthelsetjeneste, men det er flere brukere med omsorg/ samvær med barn.

Hva trigger bruken av spesialisthelsetjenesten, når det ikke er alvorligheten i problematikken? Spør forsker Sverre Nesvåg. Overfor rusmisbrukere må man sette inn støtet ift barna, bolig og arbeid mener forskeren. Dette må være drivkraften i arbeidet i kommunene, avslutter han.
helsefonna-2013-plenum
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies