Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
02.02.2015
Marit Vasshus

Stille barn som uttrykk for å ha det vanskelig

-Noen barn gruer seg til kvelden eller helgen. Stille barn er lett å gå forbi i barnehage og skole. I travle hverdager er det ikke de stille- men de bråkete vi hører, sier Ingrid Lund, Universitetet i Agder til 360 fagfolk på Mot til å se konferansen på Sola 21. og 22.januar 2015

- Jeg har vært blant de voksne som ikke har sett de stille barna, sier Ingrid Lund.
En jente jeg hadde som elev mens jeg var lærer, sa til meg etter 2 1/2 år: ” du liker meg ikke du”. Hvordan tar man imot en slik tilbakemelding ved å speile henne, og samtidig lytte ordentlig. Klarer du å være autentisk i en slik situasjon? Hva slags relasjon har du til barnet eller ungdommen? Egen forståelse av en selv blir satt på prøve og en selv blir satt ut av spill.
- Så bra at du sier ifra, takk for tilbakemeldingen- kan du hjelpe meg med hva jeg kan gjøre annerledes for at det skal bli bedre?” Dette kan være et adekvat svar.
 
-Er stillhet et like stort problem hos barn og unge, som det å være utagerende? spør Ingrid Lund.
 
Lund har gjort en kvalitativ studie av 15 ungdommer i alderen 12- 18 år som er veldig stille og har intervjuet både barn og lærere. Ifølge Lund kan man ha det fint, selv om man er stille. Men når stillhet er et uttrykk for at en ikke har det bra- hva er det disse barna da trenger fra voksne? Spør Lund.
 
I en undersøkelse av elever som er 18 år – 22 år om frafall fra videregående skole, fortalte  elevene historier om mobbing i barnehagen fra voksne og mellom barn. Lund utforsker nå
5- åringer i barnehagen om mobbing fra voksne og mobbing mellom barn.
Lund er familieterapeut og har jobbet med familieinnleggelser og ønsker å være en brobygger mellom barnehage- skole- institusjon.
 
Barn trekker seg unna når de blir avvist
Barn og unge som opplever at voksne avviser dem eller ikke ser dem, vil trekke seg tilbake, sier Lund. For barn som trenger behandling, er det en faktor som er svært betydningsfull.
Hvilke terapier som gir størst behandlingseffekt, peker i ulike retninger, ifølge Lund Kognitive strategier viser effekt. Men relasjonens betydning slår ut ift alle metoder, påpeker Lund.
 
Egne holdninger og handlinger avgjør relasjoner
-Egne holdninger og handlinger er avgjørende for å bygge gode relasjoner, understreker Lund.
 
For de stille barna er det særlig to elementer som er betydningsfulle. Og våre møter med andre er svært betydningsfulle, påpeker familieterapeut Lund.
 
Generaliserte erfaringer som barn får i relasjoner til andre voksne, blir en viktig del av barnets selvforståelse og hvordan ”verden” oppleves som trygg eller utrygg. Erfaringene legger seg som en grunnpilar og grunnopplevelse hos barn.  Mange barn har ikke opplevd at verden er til å stole på og at den oppleves god, og at de voksne vil barnet vel. Noen barn trekker seg tilbake og er mer introverte enn andre. Dette er et nytt fagfelt som vi trenger mer kunnskap om, sier Lund.
 
-Noen av de fortvilte og redde barna, kan bli mer stille enn andre, men det avhenger av kontekst, forklarer Lund. Vi må ha med både hjertet, hodet og vår magefølelse i møte med barn, understreker hun. 
 
Når man sitter i ”Ansvarsfraskrivingsmøter” er det et relevant spørsmål å stille: er det noen som liker denne stille gutten?
 
Relasjoner er viktigst for barns utvikling
Det fins 55 000 delstudier om barns læring og utvikling, som viser at relasjoner er den viktigste faktoren for barns utvikling, ifølge Lund.  Hun sier at det ikke er vekttall som avgjør om jeg er god i relasjon til barn, men om du klarer å tilpasse dine svar til barnet og situsjonen, uten å ha fiks ferdige svar.
 
Klarer du å se noe andre ikke ser? I ett tilfelle så var det vaktmesteren og konen som var viktige personer for en stille gutt, ikke lærere og fagfolk. Helt andre historier kom frem om gutten fra personer som ikke hadde vekttall, fremhever familieterapeuten.
 
Trygg og nysgjerrig
Trygge personer er åpent nysgjerrige i andre og seg selv. Utrygge barn og unge innsnevres til å bli ”trange” på innsiden, for å fremme overlevelse. De har et høyt indre stress, med negative forventninger til omverdenen. De tenker” jeg får det ikke til”. Vi må jobbe med å snu disse tankemønstrene. Det hjelper ikke alltid å snakke med voksne, de kan erfare at der de sier ikke blir tatt imot eller tatt hensyn til, fremhever Lund. De kan si ifra, men det skjer ikke noe, og erfare at det ikke hjalp å si ifra.
 
En doktograd i familieterapi viser at terapeuten oftest beskytter foreldrene, ikke barnet, pga terapeutens relasjon til foreldren.
 
Gode møter – jeg vil deg vel
Vi har et ansvar for barn uavhengig av hvilken jobb vi har; hvordan få til gode møter med barn der de erfarer at ”jeg vil deg vel,” selv om jeg ikke handler straks. Du kan spørre barnet: hva trenger du fra meg som voksen? Barnet trenger at den voksne viser at barnet er viktig- og at du som voksen stopper andre som krenker barnet. Barnet trenger å oppleve seg sett og hørt og tatt på alvor, påpeker Lund. Hvis noen ler av barnet, må noen stoppe dem.
Erfaringer viser at hvis lærere anklages for å mobbe elever, beskytter rektor læreren, ikke barnet. 18 % barn utsettes for voksne krenkelser på skolen- dette er altfor lite tatt tak i på skolene, mener Lund.
 
Det er tungt å jobbe med mobbing. Elever i videregående skoler som ble mobbet av lærere og medelever, ble stille og lukket seg igjen. Hvem vi er som personer, påvirkes både av gener, psykologiske forhold og kontekst og omgivelser. Hva gjør vi i møte med barn som trekker seg tilbake? Spør familieterapeut Lund.
 
Vennskap beskytter
For barn er vennskap beste beskyttelse i relasjoner til andre. Disse barna kan være sensitive for ”arrangerte vennskap”- de kan ha negative forventninger og selvklandring ift andre barn som henvender seg til dem, ved at de kan tro at andre voksne har sendt dem for å inkludere dem med andre barn.
 
Er forskning entydig?
Lund mener det er grunn til å være skeptisk til forskning; hva undersøkes, hvilke spørsmål stilles? Forskning besvarer noe, men ikke alt.  Når 55 000 undersøkelser stilles i et metaperspektiv: kan man spørre hvor mange barn gjelder dette?
Funnene spriker: Når man hevder at 25 % nordmenn er deprimerte; gjøres dette uti fra en undersøkelse der man har spurt: ”har du vært trist mer enn to dager denne måneden?”
 
For at barn skal defineres som innagerende, må tre kriterier være oppfylt i internasjonal forskning: når barn og unges læring hindres i skole / barnehage, hindrer vennskap, en annen atferd enn forventet (et vanskelig kriterie). Arferd som skaper problemer for barnet selv eller omgivelsene kan føre til at barnet avvises. Barn kan ha vansker med søvn, matlyst, nedstemthet, de viser et atferd, som ikke er innagerende, men kan være synlig for omgivelsene. Hvordan vi definerer barn og barns atferd, hvilke begreper vi bruker, kan virke stemplende og stigmatiserende. Bruk av diagnoser ift barn, er en stadig pågående diskusjon i ulike fagmiljø.
 
Hvor omfattende er forekomsten av barn som er innagerende? Tall fra USA viser at 8% barn defineres som innagerende og nesten tilsvarende tall defineres som utagerende. I alderen
12- 18 år, er det en overvekt av jenter, under 12 år er det lik kjønnsfordeling.
 
Være mentalt til stede
Å være mentalt til stede i samvær med barn og unge er viktig, for å fange opp barnets reaksjoner og henvendelser. Nettbrett og mobil kan stjele mye oppmerksomhet bort fra barnet. I Nord- Norge prøver man ut i fem barnehager ”mindfulness” ift konsentrasjon og læring.
Når barn og unge føler seg redde når de skal ta kontakt med andre pga dårlige erfaringer, må den voksne følge dem bort til de andre og hjelpe dem i gang med lek eller prat. Voksnes egen relasjonskompetanse er essensiell i kontakt med barn og unge.
 
-Voksne må kjenne til hvor vondt det er å stå utenfor gjengen, for å forstå opplevelsen til barnet eller den unge. Enkelte gjemmer seg bort på toalettet i friminuttene, og er dermed utenfor de voksnes blikk, minner Lund om.
 
Det er ikke enkelt å få i tale de, som avviser kontakt, eller som sier ting en ikke helt vet hvordan en skal besvare. Det er lett å gi kjappe svar. Hvis barnet ikke snakker, må man unngå å ta frem en manual, eller si at barnet kan komme tilbake når det ønsker.
En kan si:” Jeg trenger å vite hvordan du har det for å bli en bedre voksen”. Eller: ”hva trenger du fra meg for at jeg skal bli en bedre voksen?” Barn er flinke til å se hva de trenger, når man spør dem, påpeker Lund.
 
Mobbing
De stille barna blir oftest mobbet. De er ”lette å ta” fordi de tar ikke igjen, sier Lund. Når vi skal snakke med barn som svarer ”vet ikke” når en spør hvordan det går, er det viktig med stemmebruk og måten man besvarer dette på. Disse barna har erfaring med å bli avvist fra voksne, de tror ikke at andre vil dem vel.
 
Når små barn atskilles fra foreldrene, skaper det stress hos barnet som blir forlatt i en ny kontekst. Stresshormonnivået stiger enormt og hos rolige barn kan nivået fortsatt være høyt lenge etterpå. Og det er høyere enn på barn som skriker høyt, understreker Ingrid Lund. Dette indre stresset hos de stille barna klarer ikke voksne å se, derfor må voksne følge bedre med.
 
Stille tross stort indre stress
Lund fremhever at barns atferd er det viktigste språket som barn har for å kommunisere om sin omsorgssitusjon. Når vi undres om et barn har det bra hjemme, må vi spørre uten å mase. Barnet trenger å oppleve at den voksne vil barnet vel. Og vi kan verdsette at barnet foretrekker en annen voksen å snakke med eller vær med, det er helt ufarlig å være fleksibel overfor barn. Trygge voksne tåler at barn foretrekker en annen.
 
Utrygge voksne som er engstelige og redde, vil ”lekke” sin usikkerhet til sine omgivelser, og gjøre andre utrygge. Hver og en har sine historier og sine liv med i ryggsekken, som påvirker våre møter med andre, påpeker Lund. Hver enkelt kan spørre seg: ”Hva er min styrke i relasjon til barn/ unge/ kolleger/ medarbeidere? Og hva er din utfordring i relasjon til andre?
 
Nå barn ikke klarer å svare ller snakke med voksne, føler vi oss hjelpeløse og avviste. Man kan sprø kolleger til råds, eller man kan si: Jeg må finne ut hvordan jeg skal hjepe deg”- kan du tenke over et spørsmål til neste gang? Det er viktig at den voksne tar ledelsen og beholder troen på at jeg kan hjelpe.
 
Hvordan skaffe en venn?
Vennskap er utrolig viktig for å utvikle barns emosjonelle og sosiale og relasjonelle kompetanse. Hvordan etablere et vennskap? Atferd kan hindre vennskap. Mange stille barn velger andre som er stille som en venn, eller de velger yngre barn som en venn. Barn trenge rå øve seg på ulike typer venner. Barn er avhengig av at det tør å øve seg for å bli tryggere, men barnet trenger også å lære å tåle utrygghet.
 
Noen barn trenger også at de behandles ulikt, og trenger noen ganger fordeler. Foreldrene er ve viktigste personene for barna tidlig i livet. Etter hvert er vennskap svært betydningsfullt.
Å erfare at en blir inkludert, er svært viktig for innesluttede og utagerende barn.
 
Når en grubler over tanker som gjor godt eller vondt, hvordan sortere:
-hva har jeg bruk for
-hva kan jeg legge vekk
-hva må jeg jobbe med for å kunne legge dette vekk?
 
Den enkelte trenger å finne balansen mellom å bare være positiv eller negativ.  I perioder kan et barn lukke seg inne i seg selv, men ikke nødvendigvis hele tiden…Barn som erfarer såkalte lykkelige skilsmisser, kan bestrebe seg på flinkhet, eller de kan ha lett for å gråte, selv om foreldrene mener det går bra..
 
Hvis barn sier at de ikke tror på deg, når du sier at det kommer til å gå bra: er det viktig å berømme dem for det, sørge for å balansere mellom å lytte, pushe og være bevisst på dette.
 
Noen barn utsettes for mobbing og omsorgssvikt. Når krenkelsen er stoppet og barna skal ut av offerrollen, og barnet har blitt sett av voksne og hjulpet, kan noen trenge hjelp til å komme ut av hjelpeløsheten.  Voksne med store hjerter og kloke hoder, må mildt trekke barnet og forvente at det blir mer aktivt: Noe er godt- noe gjør vondt- hva skal til for at du kan nå disse forventningene?
 
 
shutterstock 49208323%5b1%5dlittle girl closeup portrait
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies