Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
06.04.2017
Marit Vasshus

STARUS- konferansen: Brukermedvirkning og dialog i medvind

Recovery- vinder blåser i vest og brukere og brukermedvirkning var sterkt til stede og representert på gårsdagens STARUS-konferanse. Tema var Hvordan skal poliklinikkene i spesialisthelsetjenesten virke?
- For at brukerne skal ta mer del i eget liv for å lykkes i behandling med eller uten medikamenter, ønskes forsterket brukermedvirkning, fremhever Sverre Nesvåg, forskningsleder ved Korfor, i Helse Stavanger. Han var medarrangør av Sola-konferansen sammen med Rogaland A-senter, Korus Stavanger, og flere brukerorganisasjoner som inkluderte over hundre deltakere.

- Hvilke tilbud skal vi ha i poliklinisk behandling? Skal vi fortsette å gjøre i morgen, det vi gjorde i går? Mulighetene til å gjøre nye ting utfordres ofte utenfra, med et mer kritisk blikk, understreker Sverre Nesvåg, Korfor.

- Idag skal vi ser det polikliniske tilbudet både innefra og utenfra. Målet med dette forumet er at personer med brukererfaring skal ha en sterk stemme. Dette er en anledning for mange til for første gang å fortelle åpent om erfaringer av betydning for andre. Dere har sterke stemmer som vi ønsker å lære av, fremhever Nesvåg.

- Er vi sikre på at denne organisasjonsenheten er den rette? Hvordan kan disse rammene utvides for å videreutvikle tilbudet? Kommunene får mer og større kapasitet og ansatte med høyere utdanning og høyere ambisjoner. De skal være garantister for sammenhengende tjenester.  

Reorientering og ny rolle?
Vi kan bruke anledningen nå til å reorientere oss i forhold til kommunenes tjenester og brukernes posisjon, fremhever Nesvåg. Hvem skal sørge for sammenheng i folks liv? Det er brukeren selv som skal sitte i førersetet med andre i passasjersetet. Det er en ambivalens knyttet til passasjersetet: Er det best å sitte alene i bilen? Noen ganger er det bra å ha en medpassajer! Det er en god påminnelse. Det er en endret rolle for den som selv eier problemet, i forhold til hvordan vi tenker behandling og hjelp.

Hvilken retning går poliklinikkene?
Retningen er usikker, hvilken vei tar utviklingen? Spør NEsvåg. Utviklingen av tjenestene kan ta mange ulike retninger. Brytninger mellom brukererfaring og fagfolk og mellom fagfolk har innvirkning, fordi dette er politikk. Hvilken rolle skal en ha i en utviklingsprosess med endring? undrer Nesvåg. Blir det store endringer med stor innflytelse i de polikliniske tilbudene? Hvordan vil disse tjenestene endre seg? Får tjenestene andre roller? Ender vi opp med en liste i dag over hva vil skje med polikliniske tjenester? Konklusjonene tas med for å få innflytelse i videre tjenesteutvikling, sier Sverre Nesvåg, Korfor.

Diskusjoner i tre arbeidsøkter
Konferansen har et format der deltakerne er aktive gjennom tre ulike arbeidsøkter i grupper, der noen har tematisert problemstillinger til diskusjon, og hvor deltakerne kan velge hvilken tematikk man ønsker å diskutere. Ingunn Svendsen, rådgiver ved KoRus Stavanger, Rogaland A-senter introduserte arbeidsformen Open Space, utviklet av Harrison Owen, USA. Han identifiserte at i konferansepausene var deltakerne mye mer aktive og diskuterte med stor engasjement og energi. Dette er et pauseseminar- en lang pause og mye energi. Konferanseformen er en slags «anarki» i en organisert form. Målet er kunnskapsutvikling i rusfeltet og inspirasjon, fremhever Svendsen. Engasjementet styrer diskusjonene. Bruk føttene, det er opp til hver enkelt om en blir værende i en gruppediskusjon eller beveger seg til en annen gruppediskusjon og dele egen erfaring, oppfordrer Svendsen.

En representant fra ProLar (organisasjon for medikamentell behandling), fremhever at det allerede er en del brukermedvirkning i LAR. Det viktigste for personen er imidlertid jobb eller aktivitet, og det er ikke lett å få til, men det er ønskelig selv om det ikke alltid lar seg gjøre.
En annen deltaker med erfaring fra LAR, fremhever at man i LAR-tilbudet får en pakke, hvor den som får tilbudet må takke ja eller nei. Det er ingen tilpasning av behovet til hjelpesøker.

Brukerstyring som gjennomgående i tilbudet
Tor Borge fra Rogaland A-senters poliklinikk viser til Hjellestadklinikken, Bergen der «brukerstyring « er gjennomgående, ved at pasienter får velge samtaler eller musikkterapi, ridning, turer, trening  eller andre aktivitetstilbud. Pasienten bestemmer selv hva innholdet i eget opplegg skal være. I møter der beslutninger om innholdet i den enkeltes behandling skal være, er pasienten alltid med.  Brukerstyring for innlagte pasienter kan være at pasienten bestemmer alt ut fra en meny: behandlingssamtale, kurs, trening, ridning, turer, aktivitet mm.

Gode relasjoner
Borge understreker at den viktigste brukermedvirkningen er at behandlerne jobber for å utvikle gode relasjoner til brukerne, slik at de kan selv definere hva de trenger. Tverrfaglig spesialisert behandling, TSB sine rammer burde definere tid til å utvikle gode relasjoner til brukerne.
Videre viser han til at i Bergensregionen er all rusbehandling samlet under samme paraply, mens man i denne regionen sitter mer på hver sin tue og samhandler ut fra det. Kanskje skulle de ulike polikliniske tiltakene vært samlet under ett tak?
En annen fagperson innen TSB stiller spørsmål om hvordan skal poliklinikker virke ift innhold, organisering  inkludert beslutninger og individuell brukermedvirkning?
 
Ansette brukere?
En bruker fremhever at man bør ansette brukere i poliklinikker som veiledere for å få kunnskap om hvordan videreutvikle tilbudet og anvende kunnskapen fra brukere også som veiledere. Å etablere et brukerutvalg er en begynnelse, mener han.
Leder i LAR, Helse Stavanger sier at de bruker mye Pro-Lar(brukerorganisasjon for medikamentell behandling ) og trenger å inkludere RIO ( organisasjon for behandling uten medikamenter)og LMS for å få mer bredde i synspunktene, fordi ulike synspunkter er berikende. Husmøter for pasientene som definerer hva er viktig for å utvikle tjenestene er en mulighet. Temaene tas videre til ansvarlige ledere og til kommunene, fordi man må påvirke der det er mulig. Mye handler dessuten om å tolke retningslinjene, og kan innebære mer fleksibilitet enn man kan tro. Retningslinjer kan betraktes som  muligheter eller begrensinger.

Bruk hjertet
Det som virker som god hjelp og er effektfullt er ofte erfaring fra andre områder enn de faglige. Det kan være bistand og støtte til å komme opp av sengen og ut på aktivitet. Man trenger å bruke hjertet, ikke bare hodet. Hjelpen kan bli for «polert», for mye spesialisert, påpeker en bruker.
En deltaker med LAR- erfaring sier at dette er en tung gruppe som vil definere hvilke medisiner de skal få og som har utfordringer ift somatikk og bolig. Han fremhever at systemet og retningslinjene er rigide, og at tilleggsmedisiner er utfordrende tematikk. Om en avrusing skal være en uke eller tre også kan ha et økonomisk element.

Fleksibilitet
En deltaker fra spesialisthelsetjenesten fremhever at handling avhenger av samhandling.
For å få til endring er fleksibilitet i tilbudene viktig. Hvor lang tid skal behandling ta? Ofte vet man ikke selv hva og hvor lenge man trenger behandling. Man skal søke på et tidspunkt, og så får man dette innvilget måneder etterpå, og da er man mentalt » et annet sted i motivasjonsprosessen.»
 Er tiltakene treffsikre nok? Det at et tilbud ikke er ledig, blir den enkelte hjelpesøkers problem. Tilbudene må skreddersys til den enkeltes behov. Opphold til avrusing kan dessuten være for korte for å få gode forløp. Man trenger ofte mer tid for å klarne opp og man har et lite utvalg når det gjelder boligtilbud og omsorg.

Klinikksjef Finn Johannesen: Rogaland A-senter bruker lang tid på avrusing for pasienter. Helse Vest gir trekk, fordi de mener vi bruker for lang tid. I tillegg har vi 10 dagers frist på svar, det er kort frist for utredning, og erfares vanskelig å gi forsvarlig vurdering. Som TSB kan poliklinikken gi forsvarlig tilbud, men pasienten kan mangle bolig og sysselsetting. 

Jobb som resept
På en konferanse nylig fortalte en psykolog fra England at man der ga pasienter tilbud om arbeid i deltidsstilling, tross at personen ikke hadde bolig. Et ordinært jobbtilbud, ikke et spesialtilbud var deres anbefaling. Her har vi «Jobb Resept» som et godt fungerende eksempel.
En deltaker med brukererfaring fremhevet at åpningstidene er en utfordring, fordi skole og arbeid er oftest frem til klokka tre, da stenger poliklinikkene. En til to samtaler pr uke blir da vanskelig.

En bruker fremhever at fleksibilitet i forhold til åpningstid er et ønske, fordi påsken er stengt, og dette er en svært tung tid for mange. Man burde ha åpnet både etter kl. 15.00 og i helgene, med en vaktordning utenom ordinær åpningstid. Man bør også tilrettelegge åpningstid for dem som er i skole og utdanning eller jobb.  De offentlige tilbudene må tilpasse seg brukernes behov, ikke omvendt. Tilpassede tjenester bør også inkludere å oppsøke personen hjemme ved behov, fremfor at personen må gå til kontoret.

Poliklinikk og behandling
-Spesialisthelsetjenestens poliklinikker har ansvar for å tilby utredning og spesialisert behandling. Kommunene har ansvar for bolig og arbeid, derfor må vi tilby noe annet enn kommunale tjenester, forklarer Tor Borge, leder Rogaland A-senters poliklinikk. Vi må videreutvikle og videreforedle poliklinikkenes funksjon, for å opprettholde et godt og hensiktsmessig tilbud for pasientene, sier Borge.

Psykiatrisk Ungdomsteam, PUT Helse Stavanger, fremhever at «Drop-out temaet i Helse Stavanger er et godt tilbud, der personer med brukererfaring hjelper andre med ambivalens til behandling for å styrke motivasjon. De har lav terskel for kontakt og oppsøker personer der de er, går tur, trener ol. Sammen med dem, mens de tar en samtale.  Drop-out temaet er også en viktig støtte for poliklinisk behandling etter døgnbehandling. Det er mulig å spille mer på hverandres tjenester. Vi er gode til å samarbeide, samtidig har vi også et potensiale til å øke fleksibilitet.

Rettigheter tapes
En tidligere bruker fremhever at de som velger «ikke medikamentell behandling», har ingen rettigheter når de er «ferdig behandlet». Du kan trenge tilbud, men mangler rettigheter, f.eks. til tannbehandling, slik de som får assistert medikamentell behandling har rett til. Derfor bør det være tilbud om rehabilitering uten legemidler også, med tilsvarende rettigheter.
Å samle alle polikliniske tilbud under ett tak, med en dør inn, kan være en løsning. En døgntjeneste fra poliklinikker ved akutt behov kan være ett alternativ.

Recovery - en livslang prosess
Å komme seg foregår i omfattende grad utenfor hjelpeapparatet, som er en tilbud i en kortere periode i livet for å komme videre. Trening, aktivitet, etablering av familie og nettverk er på den sosiale arenaen og utgjør 80% av recovery og behov. Behandling omfatter ca 20% av hva mennesker trenger for å komme seg videre i livet., sier Pål Berger fra RIO. Selvhjelpsgrupper er en del av dette tilbudet, basert på frivillighet. Polikliniske tilbud kan være parallellt, eller i forlengelsen av dette, som en støtte. Polikliniske tilbud bør være godt orienterte om alle de frivillige brukertilbudene som drives lokalt. Ev. å gi mulighet for å følge pasienten til tilbudet for å komme i gang og bli kjent med det, slippe å gå alene.
 
Det er tryggere å ha følge de første gangene for å bli kjent med andre og lære seg å etablere nye vaner, se hvordan ting fungerer. Du kan få helt andre samtaler om angst i løpet av en biltur ved å følge en pasient med angst til en selvhjelpsgruppe, enn på ett kontor, påpeker Berger.
 
Man treffer ikke blink første gang

Målet er dessuten ikke å treffe rett ved første gangs forsøk på behandling, støtte eller hjelp. Virkeligheten er mye mer nyansert. Man tør feil og trenger tid. Man må ikke ha for høye forventninger til rask endring, minner Berger i RIO om. Dessuten er det viktig å informere pasientene om andre frivillige tilbud fra brukerorganisasjoner; Alarm mfl. Kombnasjonen frivillige tilbud og behandling kan være nyttig og viktig for mange, slik at behandling er et supplement og ikke det eneste tilbudet for Recovery.
 
Det fins ikke en vei for alle
Det fins ikke en vei for alle. De som er på vei trenger også aktiviteter. De trenger å bli ledet inn i noe og prøve ut ulike aktiviteter, slik at de på sikt blir rusfrie, understreker Pål Berger, RIO. I spesialistbehandling lærer pasientene noen verktøy, som kan hentes frem i selvhjelpsgrupper for å lære seg en trygg bruk av disse verktøyene.
 
Mangfoldet av tilbud virker sammen

Tjenestenes funksjoner og rolle må være underordnet brukernes behov, fremhever Pål Berger, RIO. Siloene må brytes ned og det er summen av alle tilbudene offentlige, private og friville brukertilbud som virker, ikke ett enkelt tilbud, understreker Berger. Det er lite hensiktsmessig å putte i bås hvem som skal ha hvilke type tjenester.

Kreativt handlingsrom
Korfor fremhever det kreative handlingsrommet, der man kan ta en telefon til en som trenger det, eller sende en sms som påminnelse til dem som trenger det. Vi må utnytte det handlingsrommet til å gjøre noe annerledes. Tilgjengelighet er essensielt, ikke slippe folk i sårbare perioder i livet deres.

Politikerne må engasjeres
Mye av diskusjonene fordrer økonomi og politiske beslutninger. Derfor etterlyses også politikeres deltakelse og involvering på konferansen.
Arbeidsformen med brede diskusjoner og refleksjoner gir er rikt engasjement hos alle deltakere og en mulighet til å bli hørt og sett og få eierskap til å bidra til å utvikle bedre tjenester, med bred deltakelse fra brukere som deler sine tanker og erfaringen fra behandling og ulike frivillige støtte og aktivitetstilbud.

Hva kan vi gjøre selv?
Mange deltakere mente at engasjementet og den offensive tekningen med ulike løsninger og tilbud virker inspirerende, engasjerende og gir håp.  Det deles mange ting som gir påminnelser om hva vi selv kan utrette og gjøre noe med i hverdagen av løsninger og holdninger.
Sverre Nesvåg, Korfor fremhever avslutningsvis at et mål er å samle anbefalinger fra konferansen og dele disse i etterkant, som en del av erfaringsoppsummeringen. Neste konferanse er 20.april 2018 med en work-shop på forhånd på Rogaland A-senter.
 
plenum bakfra
STARUS konferansen tiltrekker både fagfolk, mange brukere, samt forskere, og hadde rekordtilslutning i år.
broken colomn1
sverre %c3%a5pner n%c3%a6rbilde
Skal vi reorientere oss ift tjenestene fra poliklinikkene i spesialisthesletjenestene, og brukernes posisjon? spør Sverre Nesvåg
sverre %c3%a5pner
inngunn introduserer
Ingunn Svendsen, rådgiver KoRus Stavanger introduserer konferansemetodikken Open Space, som gir rom for at deltakerne selv velger eget engasjement i ulike diskusjoner
may karin gismervik skriver problstilling
May Karin Gismervik, psykologspesialist Rogaland A-senters poliklinikk bidrar med problemstilling til grupperefleksjon
midt i sirkelen 3 bestillere sverre
f%c3%b8tter og blomster
Deltakerne bruker føttene og beveger seg til ulike gruppediskusjoner etter interesse og engasjement
gruppe 1 %c3%b8kt 1 may karin
Engasjerte deltakere i diskusjoner og hvordan videreutvikle tjenestene til brukernes beste
stor gruppe 3 lar kamera
Enkelte tema vakte betydelig engasjement og oppmøte
p%c3%a5l berger%2c rio gruppe 3 brukere
Pål Berger, RIO ivrer for større bruk og kunnskap om brukerstyrte tilbud
plenum avslutning vindu
Mange gode innspill til en liste for ruspolitikk og tjenesteutvikling til beste for brukerne
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus