Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
14.12.2011
Marit Vasshus

Samhandlingsreformen på mange og nye måter

- Ideen med reformen er å bevege oss fra reparasjon til å forebygge, vi må begynne å gjøre ting på nye måter. Folk skal behandles hjemme, få en trygg tjeneste der de bor. Egen mestring og pårørendesamarbeid er sentralt, understreker fylkeslege Pål Iden hos Fylkesmannen i Rogaland.
Fylkeslege Pål Iden snakket entusiastisk om samhandling for 110 ansatte i kommuner, NAV og spesialisthelsetjenesten på Sola forrige uke

Leseren har ikke støtte for innebygde rammer, eller er konfigurert til ikke å vise innebygde rammer.

Forvetningskrise
I dag er Norge av de land som bruker mest penger pr innbygger på helse i verden. Det norske helsevesenet får store fremtidige utfordringer med at mange vil leve mye lenger med sykdommer, fordi vi har ny teknologi og medikasjon. Det er en forvetningskrise, der stat og kommune ikke strekker til, og vi må skru ned forventningene til hva det offentlige skal drive med, påpeker fylkeslege Iden. Et ønske om behandling nær hjemmet, kan være både bra og utfordrende for kvalitet på tjenestene. Innen fødetilbud er det et krav om nærhet til hjemmet, mens i forhold til kvalitet er det bedre å være i større fagmiljø. I forhold til psykiatri, er det større toleranse for sentralisert behandling. Forventninger samstemmer ikke alltid med hva som er faglig fordelaktig, understreker Iden.

Fra sykehus til hjemmetjeneste
Fylkeslegen viser til at dersom det er mulig å nå folk tidlig i alder eller tidlig i en problemutvikling, vil det kreve mindre innsats og ressurser. Strategien er å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid.  Innsatsen er individbasert, i motsetning til folkehelse, som tilrettlegger for sunne valg og sunn livssstil. En satser på at de som har vært behandlet skal rehabiliteres mer profesjonelt, for å få bedre overgang til normalt liv. En skal etablere Lærings - og mestringssenter med brukermedvirkning.

Kommune og stat samhandler
Det er en av grunnpilarene i samhandlingsreformen at det som skal skje mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, skal skje ut fra avtaler om ansvarsfordeling, det kan være klokt for kommunene, mener fylkeslege Iden. Samhandling og jobbing på tvers har en alltid drevet med, en er helt nødt til å samarbeide for å få ting til. Noen tjenester skal være spesialisthelse, noen kommunale helsetjenester, en må få løpene til å være logiske, få en bedre glidning mellom disse tjenestene. Det foregår ikke bare samhandling mellom stat/ spesialisthelse-tjeneste og kommune. Det er vel så mye samhandlingsproblemer horisontalt, som vertikalt - innen hver tjeneste. Samhandlings- utfordringer finnes innen samme avdeling, å tenke at en skal endre atferd for alle er vel optimistisk. Samhandling dreier seg om holdning på mikronivå, ikke utelukkende på makronivå.

Forebygge – oppdage tidlig
For å oppnå målet med reformen, må kommunen få større bevissthet for å være ansvarlig for forebyggende, reparative og rehabiliterende tjenester. Kommunen er pålagt dette fra 1.jan 2012. Satsing på folkehelse, peker på at kommuner og fylkeskommuner har ansvar for oversikt over syklelighet, risikofaktorer i kommunene, hvem får tjenester og hvem får ikke tjenester. Det gis pålegg om strategi for å bedre helsetilstanden, folkehelse. En utfordring er sosial  utjevning, de sosialt marginaliserte, kreft, fordøyelse, rus osv. Et samfunn som tillater fattigdom, tillater forskjeller i helse. Dette er en av kommunenes utfordringer. Turstier for de som allerede har god helse, spreke 50 åringer er en ting, men en må samtidig nå disse som ikke har denne livssstilen, en må nå de som oppholder seg hjemme, med dårlig helse.

illust-strandvei-200

Vern om barnet
Den andre utfordringen er å være tidlig ute, i forhold til barna - de som vokser opp. Viktigste utfordring  i samhandling er å styrke barnevernet; noe som innebærer vernet om barnet. Det innebærer arenaer der barn oppholder seg som skole, barnehage, helsestasjon, barnevern. Man må også nå de som er vanskeligstilt uten arbeid, uten bolig, rus, psykisk uhelse, de som berøres av kriminalstatistikk.  Ved å nå disse, kan en forebygge uhelse.

Hva gir gevinst?
Hva er effektiv innsats? Å oppdage diabetes, kols, andre sykdommer?  Å avdekke utsatte barn tidlig er en klar økonomisk gevinst. Å oppdage ungdom med rusproblemer tidlig- gir mer helse tidlig, enn å oppdage hjertesvikt hos voksne, for å holde dem i sjakk. Det er noe å vinne ved å nå barn og unge tidlig i livet - det er en viktig innsats.

To nye lover
Folkehelseloven retter seg mot kommunen som pliktsubjekt og alle kommunale tjenester, vann og avløp ,helse og omsorg, skole o.s.v. Det en gjør innenfor helse og omsorg utgjør 10 %, det en gjør andre steder, som i skolen og i samfunnet generelt utgjør  90 % av folkehelseeffekten.

Lov om sosiale tjenester, kommunehelselovens tjenestekapitel, slås sammen til ny helse- og omsorgslov. Alle brukere omfattes av tidligere pasientrettighetsloven, nå pasient-  og brukerrettighetsloven. Den gir en kraftigere rettsstilling til brukerne- som blir definert som pasient. Alle som jobber med brukere, må jobbe faglig og kvalitetsmessig på samme nivå som ift pasientrettigheter.  Faglig forsvarlige tjenester, som Fylkesmannen skal føre tilsyn med, krever rett realkompetanse hos de ansatte i helse- og omsorgstjenestene.  Et økonomisk bein i reformen; omfordeling fra spesialisthelsetjeneste til kommunene, samt tilskudd til kommunene. Omfordelingen skjer ikke innen rus foreløpig. Man må velge kvalitetsindikatorer for hva som er gode tjenester og nye kompetansekrav innen helse og omsorg.

Lokalmedisinsk senter
Lokalmedisinsk senter skal være som en forsterket legevakt, en sykehjemsavdeling som skal gi behandling på et høyere nivå ved akutte forverringer, et alternativ til sykehusbehandling. Frisklivssentraler er et sted for individuelt helsefremmende arbeid, der en kan bli henvist til livsstilsendring, røykeavvenning, grupper for avhengighetsskapende stoff, individuelle tilbud. Mer ambulante tjenester, spesialisthelsetjenesten går ut i kommunen sammen med kommunen, med skreddersydde tjenester til bruker der han/ hun oppholder seg. Samhandling mellom nivå og mellom ulike aktører. Informasjons - og kommunikasjonstjenester skal  samsnakke, vi er helt avhengig av informasjons – og kommunikasjonstjenestene. Hvis systemene i større grad samsnakker, vil det fremme samhandling. Leger -kommunikasjon - sosiale medier med bruker, mange land har kommet mye lenger ift IKT samhandling.

Døgntilbud i kommunen omfatter geriatri behandling ved infeksjon og lignende, en styrket kommunal  tjeneste innen 2015. Folkehelseloven er en samfunnslov, ikke en tjenestelov. En kan påvirke skole, helsestasjon, barnevern, med mer. Kommunen har større ansvar, men har større valg til å organisere seg.

Sosial ulikhet
Fanges elever opp som har psykiske problemer? Skolehelsetjenester finner bare de som henvises. Skolen må være hovedaktøren, stille kommunen ansvarlig for helheten i folkehelsen. Ny helse og omsorgslov fører til endring i 41 andre loven,.

Snu tankemøstre
Iden mener at verden kan ikke endres gjennom lover og forskrifter alene. Det er ikke bare lovendringer som gir endring, det er holdninger, snu tankemønstre. Kommunens plikt til å medvirke til forskning, kan gi mer brukernær forskning. Åpner noen spennende dører: Lovpålagte avtaler mellom nivå- et slags tvangsekteskap i off sektor, vil styrke tjenestene.

De som innlegges på sykehus betaler kommunen 20% for, når ferdigbehandlet, betaler kommunen 100 % fra dag en.  Økte kostnader skal styrke kommunene ved egne tjenester i kommunen, hvis en tar imot de pas som har ligget på sykehus, vil en få økt tilskudd. En bør komme opp i 40% refusjon, for å spare penger for kommunene, antakelig.

Samhandlingsreformens intensjon er klok og god, en må finne grep til å gi den en realistisk påkledning. Hvis den ikke fungerer, må vi gi tilbakemelding til staten. Hva har dette å si for opplæring, for tjenestene? I løpet av 1. jan 2012 skal hver kommune få en oversikt over antall hjertesyke, diabetes, røykere, sammenliknet med andre kommuner med samme størrelse, et fakta ark på kommunens helsetilstand, der en skal se på forbruk av legemidler, alkohol, illegale rusmidler. Denne bør inn i oversiktene over kommunens helsetilstand.

En får faktagrunnlag for å satse på kommunale tjenester. Ulike rapportsystemer skal sammenholdes med oppgaver over rus, slik at oversikt fra Folkehelseinstituttet er komplett. Det skal ansettes en prosjektmedarbeider for å implementere samhandlingsreformen og hvert fylke skal ha et trøkk på dette.  Fylkesmannen har ingen egen rolle i samhandlingsreformen, men skal være brobygger og olje i maskineriet for å få til arbeidet.

Hva betyr samhandlingsreformen for ruspasienter ?
Brukermedvirkning skal styrkes på alle ledd i kommunen for denne gruppa. Det er denne gruppa som har svakest utviklet brukerperspektiv. Å få til samspill med pasient og pårørende er en utfording. Tidlig diagnostikk og avdekking innen rus som ofte er usynlig og som kan bryte ned person, barn og nettverk på en helt spesiell måte i mye større grad enn for en eprson som har angina pektoris. Her er ikke så stor fare for barna, men ubehandlet rusproblem for far får stor innvirkning på de som skal arve dette problemets konsekvenser. Å styrke rettigheter for ruspasienter og deres pårørende er veldig viktig, påpeker Iden.

 

Vi trenger gode samarabeidsavtaler mellom spesialisthesletjenseten og kommunene, hva skal til for å få avrusning, LAR behandling , spesialisthelsetjeneste i for eksempel fengsel?

 

Rus – ikke bare geriatri

Andre kommunale tilbud på dag og døgn, hvilke krav skal vi stille til spesialisthelsetjenesten for kompetanse og tjenester? Dette må gripes nedenfra og opp. Ingen i kommunal ledelse tenker rus, de tenker geriatri. Her er det penger å spare og tjene. De har ikke skjønt at det også er noe å spare innen rus ved gode samarbeidsavtaler. Gode gruppe  - og individuelle tilbud innen samhandlingsreformen er viktig for et godt liv. Det å ha fokus på rus og psykisk helse, meningsfylt aktivitet og NAV er essensielt for at disse reformene skal nå samme gruppe. Det er en fordel at disse reformene henger i hop.

 

Forskning

Det foreligger krav om forskning, så en mulighet for kommunene er å kreve at samarbeid gjøres med forskningsinstanser. 20- 30% har en sykdom som er rusrelatert, en får ned press på sykehusinnleggelse ved kols, hjerte, er ofte tett knyttet opp til rus, en kan spare penger for kommunen på det. Innen øyeblikkelig hjelp, er det ikke tenkt rus, men vi vet ikke noe om fremtiden. Filosofien bak samhandlingsreformen matcher godt rusfeltet. Personer med sammensatte lidelser, alvorlig somatiske plager, rus og psykisk helse må være målgrupper også i et folkehelseperspektiv. Rettighetene til pasientene er stryket ved lov om pasient og brukerrettigheter. Tidligere bare disse bare i helsetjenesten, men gjelder nå også for omsorgstjenestene i kommunene. Gode forebyggingsstrategier, må selges inn i kommunene, her kan en unngå unødvendig innleggelser. Faglig bedre samarbeid, forskning og pasientforløp er viktigste poeng. Man vil også trenge gode faglige veiledere på kommunal rusbehandling.

 

Faglige veiledere

Faglige veiledere i helse - og omsorgstjenesten i kommunene utarbeides av Helsedirektoratet. Disse må definere hva som er god kommunal rusomsorg. Folkehelsearbeidet må også omfatte barn og ungdom og rus, en oppnår mer i folkehelsearbeidet ved å jobbe med barn og unge, enn med eldre.

Kan reformen være en fare for hva som er godt nok faglig når det gjelder nivå på tjenestene? Fylkesmannen er vant med krevende tilsyn. Lovendringene kan føre til redusert økonomisk innsats på tjenester som ikke er må-tjenester, men vi håper at klokskap styrer, sier fylkeslege Pål Iden.
samhandl-iden-2011
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Administrasjon 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie