Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
09.03.2017
Marit Vasshus

Rus og psykisk helse i arbeidslivet

Arbeidsliv og rus nettverket, alor - nettverket, var samlet forrige uke i Haugesund med rekordoppslutning. Mange ønsker å få mer kunnskap om rus og psykisk helse i tilknytning til arbeidslivet, og nettverket muliggjør å dele erfaring og inspirere til innsats.
Rådgiver Ingunn Svendsen ved KoRus Stavanger forteller at deltakerne i nettverket er ansatte i bedrifts-helsetjenester, HR, AKAN- kontakter, ledere og tillitsvalgte og man har nå ni ulike nettverk for arbeidsliv og rus i Norge. Deltakerne styrer selv innholdet i samlingene ved å melde inn behov for tematikk som tas opp i neste nettverkssamling.

Forekomst av ruslidelse
Lege Ragnhild Leirvaag ved Rogaland A-senter sier at mye rusbruk går under radaren, og vi ser bare toppen av isfjellet. Det antas at mellom 10 og 20 % av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet. Det antas videre at ca halvparten av dem med alvorlig psykisk lidelse, som bipolar lidelse eller schizofreni, også har en ruslidelse, ifølge legen. Jo mer alvorlig psykisk lidelse, jo mer sannsynlig forekommer rusproblem samtidig. Og jo mer alvorlig ruslidelse, jo mer sannsynlig er det at pasienten også har psykiske vansker. Nordiske studier har vist at hele 70 % av de som er i behandling for ruslidelser også har psykiske lidelser.

Forklaringer på sammenheng rus og psykisk lidelse
Oppstår disse problemene uavhengig av hverandre? En teori forklarer at psykiske vansker kan føre til ruslidelser. Forhold som stress, angst, søvnproblemer, sosial fobi, sorg, tap av relasjoner, traumer, trøst, kjedsomhet, ubehagelige følelser, abstinens, angst for å ta buss eller treffe andre mennesker eller gå på butikken, kan føre til det som populært kalles selvmedisinering.  Noen sier at rusmidler « er den eneste gleden jeg har». Man kan også ha depresjon uten å være selvbevisst på det, sier lege Ragnhild Leirvaag, Rogaland A-senter.

Hun sier at forskning har i liten grad påvist sammenheng mellom bestemte psykiske lidelser og bruk av bestemte rusmidler. Dessuten forklarer ikke selvmedisinering all rusmiddelbruk, understreker legen.

En annen teori forklarer at rusmiddelbruk fører til psykisk lidelse, ifølge Leivaag. Skader, opplevelser og problemer i livet med rusmidler, som krenkelser og traumer, seksuelle overgrep, vold kan ha stor betydning.

Hjernen påvirkes av rusmiddelbruk
Dessuten forårsaker rusmidler endringer i hjernen; noe vet vi- mye vet vi ikke om konsekvenser, forklarer legen. Stimuli av hjernens belønningssystem gir glede, tilfredshet og lykkefølelse. Naturlige stimuli gjør oss glade, som kjærlighet, forelskelse, mat og drikke, omsorg for barn, sex og sosialt fellesskap.

Teppebomber hjernen med rusmidler
Noen teppebomber belønningssystemet i hjernen med rusmidler, forklarer lege Ragnhild Leirvaag. Det intense bombardementet overstimulerer belønningssystemet, og konsekvensen blir at belønningssystemet nedjusterer responsen, ruseffekten blir dermed svakere. Ved overstimulering reduseres også belønningsresponsen på vanlige stimuli, man finner ikke mening og glede med andre medmennesker, opplevelser ol, påpeker legen.

 På jakt etter gleden
Man kjenner på mindre glede av det som opprinnelig gjorde en glad. I løpet av et år med rusfrihet justerer belønningssystemet seg hos de fleste tilbake til normalen, ifølge Leirvaag.  

En tredje teori viser til at samme type belastning kan gi psykisk lidelse eller rusproblemer; overgrep, krenkelser, sosial belastning i familie og skole, vanskelige livsvilkår, og det er en viss genetisk disposisjon. Noen takler stress dårligere og tyr til bruk av rusmidler. Mennesker som har vært ensomme som barn, gir sårbarhet for ensomhet og det å havne i feil miljø.

Den fjerde modellen, som samsvarer med kliniske observasjoner, viser til at rus og psykisk lidelse kan gjensidig påvirke hverandre. Summer blir mer enn begge deler, forklarer legen. Hun understreker at ingen modell eller teori forklarer alt, men en kombinasjon av forklaringsmodeller har mer for seg.

Rus kan kamuflere psykisk lidelse
Rusmiddelbruk kan tildekke symptomer på psykisk lidelse, fordi symptomer på psykisk lidelse er vanlig i abstinensfasen. Derfor etterstrebes det at pasienten er rusfri over noe tid før det gjøres utredninger mtp psykiske lidelser. Ulike rusmidler har effekt på kort og lang sikt; dempende og beroligende, stimulerende og hallusinerende effekter. Abstinenseffekter er i praksis ruseffekten med motsatt fortegn, særlig depressive symptomer og angst er vanlig i abstinensfaser.

Langtidseffekter av alkoholbruk kan arte seg som depresjon i form av; nedstemthet, uro, engstelse, panikkangst, tap av interesser, lyst- og gledesløshet, selvmordstanker, redusert energi, tiltaksløshet, søvnvansker.

Risikofaktorer for å utvikle depresjon ved alkoholproblemer
Lav sosioøkonomisk status, depresjon i familien, traumer, personlighet: aggresjon og impulsivitet, atferdsvansker i oppvekst er risikofaktorer. Deprimerte alkoholavhengige får ofte gradvis bedring av symptomer første uker etter avrusing. Meditasjon, særlig i form av mindfulness, ser ut til å ha effekt. Antidepressiva har ofte liten effekt hos alkoholdeprimerte.

Bedriftshelsetjenestens rolle
Bedriftslege Anne Marie Botnen Eggerud i Helse Fonna, fokuserte på roller som bedriftshelsetjenesten har i arbeidslivet.

Arbeidsgiver har ansvar for at bedriftshelsetjenesten bidrar ift arbeidsmiljø og BHT skal ha fokus på forebygging og reduksjon av risiko for helseskade, sier bedriftslegen.
Bedriftshelsetjenesten skal være en del av det systematiske HMS- arbeidet i bedriften, og delta i ressursgruppe for rusforebygging og avhengighet og være en rådgiver for ledelsen. Hun påpeker videre at hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt.

Bedriftshelsetjenesten må ha fokus på sosialt klima, er det samhold og trivsel? Er det medbestemmelse, er det høye krav om fleksibilitet og tilgjengelighet til arbeidstaker, er det mobbing og trakassering eller annen form for stress belastning? Som forklarer forekomst av psykisk uhelse og rusmiddelbruk.

Hvorfor drikker enkelte?
Sykdom, muskel og sjelettsmerter og plager som gir behov for legemidler, angst og depresjon, søvnmangel pga turnus, takle påkjenninger som skilsmisse, dødsfall, relasjonelle vansker, stress i familie og arbeidsliv er noen faktorer som forklarer misbruk.

Legemiddelbruk kan gi en vond spiral ved at problemet øker; det gir større utilstrekkelighetsfølelse, skam og skyldfølelse, økende hjelpebehov når det blir etter hvert uhåndterbart.

Helsepersonell har krav til avhold
Helsepersonell har pliktmessig krav til avhold i loven, påpeker legen. Og de har opplysningsplikt til arbeidsgiver om eget legemiddelinntak som gir ruseffekt: smertestillende, sovemedisiner mm.  Man pålegges avhold et visst antall timer før jobb. Brytes dette, kan det gi autorisajonssinndragelse, understreker legen.

Det er for få saken som kommer til overflaten og avdekkes mener legen. Ulike bedrifter har ulike interne retningslinjer for omgang med rusmidler.
96% ansatte sier at arbeid er viktig for psykisk helse. 30-50% av den voksne befolkningen får en gang i livet psykiske problemer, sier Botnen Eggerud.

Bry deg!
Dette kan skje med alle, også den beste, minner legen om. Alle opplever medgang og motgang i livet. For en periode kan man ha behov for ekstra støtte og hjelp.
BHT skal være en støtte for leder i enkeltsaker for hvordan man skal håndtere dette, og være en uformell rådgiver, obligatorisk delta i oppfølging av ansatte, støtte medarbeidere med rusproblemer, informasjon og holdningsskapende arbeid for arbeidsgiver.

Hvordan samtale om rusproblemer i arbeidslivet?
Åsa Sjøgren, rådgiver ved Korus Stavanger og Tor Borge, leder ved poliklinikken ved Rogaland A-senter viste hvordan man kan samtale med en ansatt der det er begynnende problemer med rusbruk på jobben, for å unngå at arbeidstaker kommer i forsvarsposisjon, men snarere vil inngå i samarbeid og hjelpetiltak.

Når liver blir et nummer for stort
Oda Sjøvoll er rådgiver i AKAn kompetansesenter, hun har dybdeintervjuet helsepersonell som har mistet autorisasjon grunnet medikamentmisbruk i tilknytning til jobb. Hun ga et lite innblikk at mennesker som til vanlig presterer høyt, og som selv sier i ettertid at de «aldri hadde trodd de skulle synke så dypt».  Helseeprsonells fortellinger og begrunnelser kan andre lære av- historiene viser at for betrodde arbeidstakere er det å miste autorisasjon og dermed tap av jobbmulighet en ekstra sterk konsekvens. Langvarige livsbelastninger er ofte forløper for en slik problemutvikling.
 
Kontakperson
: Ingunn Svendsen, telefon: 51 72 90 00
2016 alor sola plenum bakfra med repr fra vinmonopolet 290916
Illustrasjon fra 10 års jubileet på Sola i fjor med alkoholfritt alternativ
ingunn svendsen
Koordinator for alor - nettverket er rådgiver Ingunn Svendsen, KoRus Stavanger
r leirvaag lege om hjerneskader og rus
Lege Ragnhild Leirvaag snakker om forekomst, sammenheng og konsekvenser av rus og psykisk lidelse
am botnen eggerud %c3%85rsaker til rusbruk bht
Bedriftslege Anne Marie Botnen Eggerud i Helse Fonna snakket om Bedriftshelsetjenstens rolle
%c3%85sa sj%c3%b8gren feb 2017
Åsa Sjøgren, rådgiver ved KoRus Stavanger med efaring fra Bedriftshelsetjenester snakket om testing av narkotiske stoffer i arbeidslivet
%c3%85sa og tor rollespill
Hvordan samtale med ansatte som har utfordringer knyttet til rusbruk i jobbsammenheng? Tor Borge, psykologspesialist og leder ved Rogaland A-senter rollespilte med Åsa Sjøgren, rådgiver ved KoRus Stavanger
akan du av alle - tap av autorisasjon
Medikamenter på avveie. Oda Sjøvoll, Akan-rådgiver har gjort en dybdeundersøkelse av tidligere ansattes erfaringer ved tap av autorisasjon.
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus