Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
22.10.2010
Marit Vasshus

Rogalandskommuner på seminar om ruspolitisk handlingsplan

– Kommunenes engasjement og kunnskap er viktig i arbeidet med denne planen. Skal dette bli en plan som støver ned, eller en som gir gjennomslag og aktiv handling? spurte Katharina Hovland, leder for Kompetansesenter rus Stavanger. Rogalandskommunene var representert med nær 30 deltakere da Kompetansesenter rus inviterte til kunnskapsdeling og informasjon om arbeid og prosesser med ruspolitisk plan 20. oktober.
Kompetansesenteret er opptatt av forebygging og av å sikre kompetansebygging innen forebygging, tidlig intervensjon og arbeid med etablert problematikk. Arbeidet er fundert på praksis og forskning. Kompetansesenteret vil gjennom seminaret fokusere på hvorfor og hvordan kommunen kan utarbeide helhetlige ruspolitiske handlingsplaner.

ruspol-benteh-200

Bente Kristin Høgmo, Kompetansesenter rus Stavanger

God folkehelse
Samfunnets samlede innsats for å bedre, fremme og opprettholde folkehelsen er sentral. Målet er å gi den enkelte samfunnsborger og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over eget liv og livssituasjon, understreker Bente Krisitin Høgsmo, Kompetansesenter rus Stavanger.

Innsatsen skal derfor rettes mot forebyggende og helsefremmende tilbud, innsats som baseres på kunnskap om hva som har effekt, er nødvendig. Tilbudene i den enkelte kommune bør nedfelles i planer, som forankres hos de som skal jobbe med målgruppene, og deres ledere, og forutsetter motivasjon og eierskap hos iverksetterne.

Tidlig identifisering
Hvis vi klarer å identifisere problemer hos barn, ungdom og deres foreldre tidlig, vil det både begrense plager for den enkelte, men også kreve mindre innsats og ressurser, påpeker Bente Kristin Høgsmo.

For å nå dette målet er det viktig med tydelige alkoholpolitiske retningslinjer i kommunen, god forberedelse og forankring i kommunens ledelse, ansvarlige aktører med et eierforhold, kontinuerlig forankring gjennom prosessen med planarbeidet. En prosjektleder / anvarlig som orienterer politikere underveis og gir rom for spørsmål og innspill kan være nyttig. Det er kommunestyret som utfomer lokal ruspolitikk som har effekt på båe allmenheten og spesielle grupper. Planer som er omfattende og ”tykke”, appellerer mindre til lesing og inspirasjon enn de korte. Klepp og Askøy kommunes har rusplaner i overkommelige formater som er lette å bruke.

Helsedirektoratet har gitt ut en veileder for ruspolitisk handlingsplan, og mange etater berøres av denne; som skole, barnehage, idrett med mer. Målgrupper og tiltak i andre planer bør nevnes i ruspolitisk plan, fordi det er nyttig å se planene i sammenheng, sier Høgmo.

I arbeidet med ruspolitisk plan berøres seks lover; alkoholloven, § 1.7d, Sosialtjenesteloven, Helsetjenesteloven, Barnevernstjenesteloven, Smittevernloven, og lov om psykisk helsevern.

ruspol-inger-200

Sosiolog Inger Eide Robertson, Kompetansesenter rus Stavanger

Datamateriell og kunnskap
- Hva er utfordringene med datagrunnlaget for arbeidet? spør sosiolog Inger Eide Robertson, også fra Kompetansesenter rus Stavanger.Hvordan få et flyfoto over kommunens situasjon, ved å bruke eksisterende data og egne kartlegginger? Man bør velge ut noe man vil se på, for at det skal bli oversiktelig, sier sosiologen. Og en bør se ting over et lengre tidsperspektiv. Erfaringer viser at mange bruker for mye tid og energi på tall og data, så det blir lite tid til resten av prosessen.

Indikatorer er befolkningens bruk av alkohol ift variabler som utdanningsnivå, arbeidsløshet blant ungdom og voksne, inntekt og fattigdom / sosialhjelp, sykdom og dødelighet, andre helseindikatorer. Dette kan vise trender i levekår som kan ses i sammenheng med statistikk på rusmiddelbruk. Man kan se på antall skjenkebevillinger, NOVAs rapporter om alkoholbruk i befolkningen, bruk av alkohol og levekår; hva ligger bak tallene?

Det vil være av betydning å fokussere på risikofaktorer som kan reduseres, og gode beskyttelsesfaktorer som kan utjevne forskjeller i folkehelse. Er velferdsordninger tilgjengelige for alle?  Hvordan er skjenkekontroll ift mindreårige og overskjenking? Dataene bør ses i sammenheng med forebyggende innsatser, i et langtidsperspektiv. Det er vanskelig å påpeke klare sammenhenger, fordi mange faktorer påvirker folks levekår påkeker sosiologen.

Risikogrupper
Lokale kartlegginger kan i større grad fange opp risikogrupper enn overordnede kartlegginger, om enn i begrenset grad sier sosiolog Robertson.Eksempler på barn i uheldig utvikling:

-henvisninger til PPT, helsesøstre, barnevern
-ventetid , ressurser til barn man er bekymret for
-koble data mot antall ansatte inne hjelpeapparatet pr innbygger ift alder, vurdere behov for forsterket bemanning

Tallgrunnlag for utvikling av tjeneste for kjente rusmiddelavhengige: Norsk pasientregister, brukerplan, politidata. Man må vite hva slags type informasjon man får ved ulike kartleggingsdata, sier sosiolog Inger Eide Robertson.

ruspolklepp-200

Ragnhild Ånestad, Klepp kommune

Klepp kommune
Ragnhild Ånestad representerte Klepp kommune, som har gjennomført en effektiv og nyttig kartlegging til Brukerplan ved hjelp av mange ulike grupper. Planen ble vedtatt februar 2010.  Det var populært å bli med i plangruppen blant politikerne, som en læring og sikret samtidig forankring. Man brukte en oppstartsamling for å sikre engasjement og eierskap, og sikre innspill fra fagfolk, politikere, brukerorganisasjoner, eksterne samarbeidspartnere. Rådmannens ledergruppe deltok med innspill og praktisk arbeid.

Overraskende funn i Brukerplanen
Man fikk overraskelser gjennom kartleggingen, som medførte nye tiltak. Presise kartlegginger viser seg å være nyttige for presise tiltak.

Folkehelseperspektiv
Kommunen har som mål å redusere ulikhet i helse og sosiale levekår, skape stabile og trygge boforhold for vanskeligstilte. Kommunen har blant annet planlagt bområde for integrering av sammensatte grupper.

Suksessfaktorer
Virksomme faktorer i arbeidet med rusmiddelpolitisk plan ifølge Klepp kommune:
-tro på produktet
-god planlegging/ fremdrift
-Oppstartsamling
-Forankring
-God drøfting om tiltak – nyskaping – prosjekt
-Rette personer og instanser involvert i prosessen
-evaluering

Ingunn Kjerstsad Kompetansesenter rus presenterte avlsutningsvis ulik metodikk for å skape engasjement i kommunenes planarbeid, blant annet ved hjelp av en film fra Haugesund kommunes arbeid med ruspolitisk handlingsplan.

 
ruspol-kath-200
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies