Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
19.08.2010
Marit Vasshus

Pasienterfaringer med kvinnegrupper

-Når en deltar i rusrelatert behandling, er det nyttig å få del i andres erfaringer. En får håp, og erfarer å ikke være alene om vanskeligheter. Jeg føler meg priviligert som får anledning til å delta her, sier en blant de fire kvinner som har deltatt i behandlingsgruppen ved Rogalands A-senters poliklinikk siden november i fjor.
- Rogaland A-senter skal tilby kjønnsdifferensierte tilbud for kvinner og menn, som en del av hele spekteret av ulike behandlingstilbud ved virksomheten, sier avdelingsleder Benthe Hedland ved poliklinikken. Vi er i en oppstartfase med å innføre egne brukerundersøkelser, for å fange opp og være tett på pasientenes synspunkter og behov, sier Hedland.

Samtlige av kvinnene, som representerer både pårørende og alkoholavhengige, har gått i individuell- eller familiebehandling forut for denne gruppen. Kvinnene møtes regelmessig tre ganger i måneden, uten forfall.

-Jeg er imponert over hvor oppegående damene i gruppa er, sier en av de yngre kvinnene, og smiler.

En annen kvinne sier at hun har erfart at Rogaland A-senter har mange nyttige behandlingstilbud, både kvinnegruppe og familietilbud, og individuelle samtaler. Kvinnene som deltar i gruppen er rause og åpne for hverandres problemstillinger og erfaringer.

-En blir tatt godt vare på her, og mye har endret seg i eget liv, bekrefter en av de fire kvinnene. Mine problemer er små i forhold til andre sine, men likevel store nok til å ta tak i. Jeg grudde meg til å begynne i gruppe, men erfarte at det var lettere enn jeg trodde. Jeg får håp for partner og pårørende og for egen del ved å delta i gruppa. En får også øynene opp for hvordan egne barn har det, sier en kvinne med behandlingserfaring.

Sensitive tema
- Gruppeleder ”pirker ” og rusker i oss, og i begynnelsen ble jeg ganske sliten og måtte legge meg og slappe av etter gruppesamtalene. Så blir en mer trygg etter hvert, og da blir en mindre sliten. Blant temaene i gruppa er det å være kvinne, seksualitet, morsrollen, være kjæreste, forventninger, nærhet og avstand, skyld og skamfølelse. Kvinnene erkjenner at det er tillatt å snakke om ”alt”, det er ingen tabuer i gruppa. Det er viktig med stor takhøyde, understreker en av dem.

-Jeg trodde ikke vi skulle komme inn på seksualitet, sier en kvinne. - Det er åpenhet for å snakke om de tema som den enkelte bringer med seg; erfaringer, eller noe en ønsker å dele eller vise interesse for.

Er det nyttig med kjønnsdifferensierte grupper?
Hvis menn var deltakere, ville det være noen forskjell i tematikken? undres kvinnene.
-Vi hadde ikke klart å være så åpne, og ha den friheten til å åpne opp for forskjellige ting, sier en av kvinnene.  Kvinner og menn kan ha ulike problemstillinger ift rusproblemer eller det å være pårørende. Folk forholder seg ulikt til kvinner og menn, noen kan ha fordommer mot kvinner som røyker og drikker, sier en av deltakerne. Og vi er skapt forskjellig.

En annen deltaker reflekterer over at menn gjerne vil håndtere vansker og følelser selv, menn handler, mens kvinner kan være romslige og har lettere for å dele sine tanker.
-Generelt har mange kvinner en annen type åpenhet ift seksualitet, overgrep, gjøre seg sårbare, og har en annen relasjon til andre kvinner enn til menn.

Tilhørighet
Deltakerne mener at tilhørigheten i gruppa er viktig, og en bruker mye energi til å åpne seg. Det kan være utmattende, men bedres etter hvert, når man blir tryggere. Man bærer på skyld og skamfølelse, og trenger tid. Derfor er det bra å ha en gruppeleder som er god til å se den enkelte, og fange opp det som deles, og som en trodde ble glemt.

Det gir trygghet til å fortsette, det kan oppleves som samhørighet; man åpner opp og tar bort noe av ”det harde”, og det gir styrke til å få frem ”det nye”. Mange isolerer seg, avskriver folk, derfor er det en trening på sosialisering i gruppa. En er ikke alene med problemer, mange også unge kvinner sliter med likeverdsfølelse, erkjenner en blant kvinnene.

- En svikter gruppa hvis en begynner å ruse seg. En styrker egne grenser, og står til ansvar for andre enn seg selv, noen andre enn familien, reflekterer en av kvinnene. En slipper ”gamle merkelapper”, og skaper nye roller. En får ikke samme forståelse i egen familie- mens her er vi i samme båt. En får en helt annen oppbacking om egen fremtid, her ser vi ikke bakover, understreker en annen av deltakerne.

-Livet er ikke plutselig bare vellykket, ting går opp og ned. Men disse gruppesamtalene gir pågangsmot, de gir håp og stryke til å gå videre, understreker en av kvinnene i pasientgruppen.

Frekvens
To blant kvinnene er enige om at tre ganger i måneden er passe å treffes, mens en mener at ukentlige møter hadde vært bra fordi det er denne avtalen hun har. En annen synes at det er litt ofte, fordi det er vanskelig å ta fri fra jobben. Flere kunne tenkt seg å treffes 2 timer  fremfor 1 1\2 time, fordi det kan være litt snaut med tid. Samtlige synes at fem deltakere ville være ideelt for gruppen. – Hvis vi er for mange, kommer enkelte ikke til orde, og tiden blir for knapp, forklarer en av kvinnene.

Samtlige av kvinnene har erfart kompliserte mødrerelasjoner, og et ambivalent forhold til egen kvinnelighet. Derfor virker også gruppen forsonende ift egen kvinnelighet og overfor kvinnelige relasjoner. Gruppen virker også frigjørende i forhold til å gjenkjenne og ta vare på egne behov nå og i fremtiden.

(Litteratur:  F:Duckert, K.Lossius, E.Ravndal, B.Sandvik, Kvinner og alkohol, 2008 ; kap 6: K.Lossius; Rusbehandling i et helseperspektiv.)

 For mer informasjon: kontakt avdelingsleder Benthe Hedland, tlf 51 72 90 00
aftenblad-ill-strandkvinner
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Administrasjon 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie