Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
12.02.2010
MV

Når pappa har psykiske vansker

-Noen synes personlige historier er for nære, men folk synes det er nyttig å høre far og sønn sine tanker om en tøff, trasig og turbulent historie med psykiske vansker, da livet raknet og konsekvenser det fikk for min sønn, sa Frank Grude.
Far og studentsønn hadde en dialog under konferansen Evne til å se - mot til å handle i regi av Rogalandsnettverket 21.- 22.januar 2010 for 250 deltakere på Sola utenfor Stavanger. Fokus var på barn til foreldre med psykiske vansker eller rusmiddelavhengige.

Dele erfaringer med fagfolk
Grude har erfaring fra egen sykdomstid og behandling av "bipolare plager".  Nå formidler han sine erfaringer ved sykehus, høgskoler, Universitet, og i brukermiljøet. Sønnen Ove, er erfaringskonsulent ved Barns Beste, Sørlandet sykehus, han hjelper pasienter og terapeuter i behandling - og støtter pappa litt.

-Jeg ønsker å dele mine erfaringer, og jeg fant ut at det er noe med meg, men visste ikke helt hva det var. "Systemet legger seg ned", det skjedde så voldsomt hjemme og det ble kaos. Jeg fant ut at jeg er problemet. Hvis jeg dør - blir borte, så forsvinner problemet. Jeg trodde selv at dette var en "sannhet", og trengte hjelp til å endre min forståelse, sa Grude. Han ville gjennom dialogen dele tanker med konferansedeltakerne.

Far: Når gikk det galt?

Sønn: Alt skjedde på en kveld; far forsøkte å ta livet av seg, vi fant han i skogen og kjørte han hjem. Det er sterke bilder, kanskje det ville vært bedre for meg å bli skånt for disse bildene, heller vite i grove trekk hva som skjedde, ikke vite detaljene- jeg gikk bare i 2.klasse på barneskolen.

Far: Det var ikke så lurt at sønnen min så dette…

Sønnen: Det er gjort, vi visste ikke tilstanden, det kom brått på. Få familier er forberedt på at en i familien ikke vil leve lenger. Jeg forsto ikke hva far gjorde, at det var noe galt med fars "sprell"- far var bare far selv om han var syk- det er vanskelig å definere sykdomsbegrepet.

Gi informasjon til barna
Ifølge Grude hadde sykehuset sterkt fokus på hjelp til far, som på sin side etterspurte familiehjelp, men det ble klart avvist av sykehuset. Grude påpeker at terapeuter må spørre pasienten hvordan barna har det, og gi barna litt informasjon når en av foreldrene har alvorlige psykiske vansker. Sønnen mener han ikke fikk forståelig og aldersadekvat informasjon, han lurte på om fars psykiske sykdom er dødelig, er den smittsom? Gutten forsto heller ikke hva begrepet manisk- depressiv betydde.

Grude fikk selv behandlingshjelp, det gikk fremover, han fikk sitt egen "system" opp å gå. Far trodde på et tidspunkt at egen indre frykt ble overført til andre i familien, han erfarte at man trenger hjelp til å se dette klart; forstå at frykt smitter ikke- terapeuten er ikke redd.

Innlæringsproblemer og sinne
Sønnen Ove forteller at i 3.klasse begynte problemer med innlæring. - Jeg husket ikke; den innlærte kunnskapen forsvant. I perioden 3.klasse til 9.klasse forsto jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk tatt til meg læring.  Jeg fikk raserianfall, var lett antennelig, truet med å banke andre unger, var hissig, utrygg og skapte utrygghet for andre - derved ble jeg selv trygg. Adferden ble verre i 7.klasse, mer fysisk, ingen voksne turde utfordre og ville stenge meg ute fra skolen i 8.klasse.

Far visste at sønnens problemer skyldtes opplevelsene med fars sykdom, og han hadde samtidig ønske om at sønnen skulle oppleve en normal far. På den tiden fikk Grude daglig telefoner fra skolen om hvor umulig sønnen var. Faren klarte ikke stå oppreist mot skolen, følte seg som dårlig foreldre, og dømt til å tape mot skolen, derfor kontaktet han barne- og familieetaten. Ved familiekontoret ble familien invitert til en forvernssamtale med en psykiatrisk sykepleier, som fikk høre om skolens manglende forståelse. Det var en stor lettelse for familien da hun sa "dette skal jeg ta meg av". Tross ulike effektive hjelpetiltak, mener sønnen likevel at skolens holdning ikke endret seg markant, fortsatt fikk gutten skylda for andres garpestreker. Gradvis begynte forholdet til skolen å endre seg.

Nytt håp med ungdomsgruppe
Det ble også bestemt at sønnen skulle gå i en egen ungdomsgruppe, for å snakke med andre, erfare følelsen av å være ok. Noe skjedde, noe lysnet i sønnens ansikt etter at han begynte i denne gruppa, mener Grude.  Ifølge både far og sønn ga deltakelse i denne gruppa nytt håper for familien. Det som var virksomt med denne gruppe var ifølge Ove:

-tegne hvordan man har det
-lærte om følelser, og hva skjer når disse skifter
-lærte å fokusere på egne følelser, ikke andres
-info om sykdommen; ikke dødelig, ikke smittsom
-sette ord på følelsene
-taushets"løfte": det som skjer i gruppa holdes i gruppa

Far støttet sønnen i at det var viktig å ha opplevelsene i gruppa for seg selv.

Hva var virksom hjelp
- Å gi ansvar til værstinger - å gi tillit er effektivt. Det var nydelig å se sønnen forandre seg gjennom det nye skoletilbudet og deltakelse i ungdomsgruppa, sier Grude.

Far rådet sønn til å si at han var skeptisk til tilbudet om ny skoleassistent. Hun var ærlig og sa at hun også var skeptisk til at dette kunne gå bra, ut fra egne erfaringer i skolen med innlæringsproblemer. Det som samlet sett hadde effekt for gutten og familien var:
-barnegruppe
-skoletiltak koordinert av en person, som bidro til å fordele oppgaver / roller mellom skole, PP tjeneste, familie og barnevern
-familieklinikken hadde tett kontakt, blant annet på telefon
-autoriteten til den ansatte ved familieklinikken var avgjørende ift å nå frem i skolen
-tilbud om et rikt fritidstilbud med jakt, fiske, båtliv, motorsykkel
-ekstralærer forvandlet gutten gjennom sin væremåte

- Det er det personlige, ikke det faglige som er utfordringen på skolen, sier Grude. Ekstralæreren forvandlet gutten gjennom sin måte å møte gutten på. Når vi får noen i vranghalsen, må vi være ærlige og bytte kontakt til en annen person - Gi folk en sjangse! mener Grude, som velvilligst deler sine erfaringer som familiefar og pasient der familien har frisknet til etter hjelp fra empatiske personer i ulike tjenester.
evne-til-%c3%a5-se-far-s%c3%b8nn-2010
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Administrasjon 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie