Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
01.02.2018
Marit Vasshus

Hvordan støtte barns psykiske utvikling?

Psykologspesialist Susan Hart, Danmark hadde forelesning på Mot til å se - konferansen om barns sårbarhet for å utvikle følelser og hvordan kan vi hjelpe til?
Konferansen ble arrangert av Kompetansenseter rus, Korus vest Stavanger og Rogaland A-senter i samarbeid med en koordienringsgruppe fra kommuner og spesialisthelsetjenester i Rogaland. Direktør Bjarte Grov åpnet konferansen.

Forelsening Susan Hart PDF
Artikkelen er kvalitetsikret av Susan Hart.

- Når vi vil støtte og hjelpe barn i psykisk utvikling og støtte deres foreldre i dette, trenger vi et kart til å navigere i forhold til hvordan vi skal støtte så vel barn som foreldre og deres samspill, sier psykologspesialist Susan Hart.

- Alle barn har behov for en trygg base for å utvikle seg. Hvis basen ikke er trygg, utvikler vi ikke vårt potensiale, understreker Hart.

Regulere følelser ved balansert samspill
Ifølge Susan Hart har vi en lang rekke måter å regulere oss på for å sørge for trygge møter med barn; ikke for mye- ikke for lite stimulering, men en synkronisering balansert som en dans mellom to. Noen barn lever i en kronisk utrygghet, fordi dette samspillet ikke er synkronisert og balansert.  
Musikken mellom mennesker, hvordan vi kommuniserer non-verbalt, er en stor del av vårt samspill. Vi ønsker å gjøre en forskjell for barn som har vanskelige oppvekstforhold og livsstuasjoner, sier Hart.

Når du kjenner følelsen av behag eller ubehag
Hva blir du oppmerksom på når du kjenner følelsen av behag eller ubehag? spør Hart. Det er vanskelig å bli enig om at en intervensjon er nødvendig eller ikke- fordi vi opplever ting ganske ulikt. Hvordan kan vi bli enige om når vi må reagere på grunn av ubehagsfornemmelsen? Hvordan kan vi som fagfolk se verden «ens» eller tilnærmet lik når det gjelder emosjonelle, sosiale og personlig utvikling hos barn? undres Hart.

Det fins 2400 metoder i USA til bruk i samspill og kommunikasjon, Alle metoder virker for noen, ingen metoder virker for alle, sier Hart. Utdanning betraktes som verdens gull – mens emosjoner er underfokusert, mener hun.

Hjernen har tre læringsdomener: emosjon, sansning/ motorikk/ kropp og kognisjon. Det kognitive aspekt er viktig, men må ikke fylle alt, ifølge Hart. Sansning, motorikk og kropp er viktig, men brukes og trenes mindre. Emosjoner er underfokusert. Barn med vansker sendes til PP-tjeneste, barnepsykiatri for medisinering. Lytt bak symptomene for å finne ubalansen.

Emosjonell utvikling og synkronisering
Nevropsykologi handler om kognitiv utvikling. Muligheten for Synkronisering med andre barn gis av foreldre som selv har synkronisert egne følelser- den psykologiske arv, som er vel så viktig som den sosiale arv.
De tre elementene følelser, motorikk og kognitiv utvikling henger sammen, men må stimuleres ulikt ifølge Susan Hart, fordi de følger ulike utviklingslinjer.

For lite fokus på empati
Hart mener at samfunnsmessig har vi for lite fokus på empati. Innlevelse i andre er bærebjelken i samfunnet. Følelser trenger stimulering for å utvikles og når nevroner stimuleres blir samspillet godt, mener Hart. Jo mer trening, jo bedre samspill.

Hvorfor har vi følelser?
Følelser er limet mellom mennesker og en forutsetning for tilknytning, empati og mentalisering. Emosjoner handler om evne til å inngå kontakt og samarbeid og samhold.
Vi er alle født til å delta i hverandres nervesystem og det er gjennom dette vi utvikler følelser og tilknytning. Evne til tilknytning er genetisk, men formes gjennom kultur og historie.
 
Når man ikke ikke har hatt mulighet for at inngå i et følelsesmessig samspill med andre mennesker, kan man utvikle en tilknytningsforstyrrelse. Hva gjør vi når et barn/ et medmenneske har tilknytningsforstyrrelse? Det vil si, når barnets kognitive kompetanser er blitt stimulert, men barnet har ikke har mulighet for å utvikle seg følelsesmessig? Man må finne hvordan man kan bidra til endring- det skjer ikke alltid gjennom samtale, men med andre virkemidler, mener Hart.

Mentalisering - tenke klart og og føle klart
Personlighetens kronjuvel/ diamant er menneskets evne til mentalisering (Peter Fornegy). Mentalisering er å holde hjerte og tenkning sammen, det handler om både å tenke klart og føle klart. Mentalisering er å se seg selv utenfra og andre innenfra, sier Susan Hart. Feilavstemninger kan repareres, mener psykologspesialisten.
 
Mild frustrasjon gir læring
Når erfaringer er behagelige eller mildt frustrerende og ikke overveldende, blir de integrert i nervesystemet vårt. Hvis vi skal lære, er det bra å bli mildt frustrert, forklarer Susan Hart.

Når erfaringer er overveldende, skaper de psykisk ubalanse og traumatisering(Pierre Janet).Dissosiering skjer ved mye utrygghet og overveldelse, som gir overbelastning i nervesystemet og læring blokkes. Hvordan skape en relasjon/ interaksjon som er behagelig og mildt frustrerende for å utvikle hjernen? Noen er sårbare, noen vil pushes, andre trenger tid. Barn må behandles ulikt fordi de trenger ulike ting, understreker Susan Hart. Vi har ulike grenser for hva vi opplever som ubehag, både som medmennesker og fagfolk.

Langugage before language
Hva kan foreldre tilby sine barn? Musikken som skapes for innlevelse, empati i samspill med andre. Foreldre som tilbyr trygghet i samspill og interaksjon i emosjonelle forhold, gir trygge barn. Det å finne bølgelengden i samspillet med dem som betyr mest for oss, er essensielt. Foreldre som ikke har lært å synkronisere følelser i samspill, kan ikke tilby noe de selv ikke har, sier Susan Hart.

Intens tramaumtisering
Når intens traumatisering begås av tette tilknytningspersoner som barnet er avhengig av og tett knyttet til, så har det alvorlige konsekvenser for hjernens utvikling(Bressel van der Kolk, 1997).Vold, seksuelle overgrep er ofte en gjentakelse fra foreldrenes oppvekst. Passer kjemien, er foreldre og barn på bølgelengde følelsesmessig?  Det å ta barnets perspektiv og respondere på barnets følelsesuttrykk for å skape trygghet, er et voksenansvar, påpeker Hart.

Hun minner om at erfaringer skal være behagelige eller mildt frustrerende, for å virke stimulerende på barnets utvikling. Utvikling går fra ytre regulering via voksne til indre regulering hos barnet selv. Utviklingen går fra noe som var delt mellom to personer til en indre regulering hos barnet.

Den brukervennlige hjernen
Hjernen utvikler seg ut fra den stimulering og læring hjernen blir tilbudt. Empatiske barn lærer dette av empatiske foreldre, som samstemmer respons med barnets behov i ulike situasjoner, ifølge Hart.

Windows of opportunity
Psykologspesialisten forklarer at 25% nerveceller er gitt fra fødsel, mens hele 75% nerveceller kan forbedres og utvikles når det gjelder personlig og følelsesmessig utvikling. Et tidsvindu har betydning ved at noen perioder i livet er det optimale øyeblikk for utvikling av følelser. For språket er det innen 8-10 års alder, og det åpnes opp ved 11/2 års alder, ifølge Hart.

Følelser online
Følelsesmessig utvikling kommer langt tidligere i livets utvikling enn vår språkutvikling. Optimalt tidsvindu for å utvikle følelser og tilknytningsmønster er fra siste del av svangerskap og fremt til 1 1/2 år, ifølge psykologspesialist Hart.

Når det skjer feilavstemming av samspill på følelsesuttrykk- hvordan kan fagfolk møte dette? Vi må målrette vår innsats som fagfolk. Hvis man ikke kan synkronisere og følelsesmessig avstemme seg, krever det en målrettet innsats, mener Susan Hart.

Nevroaffektiv trekant
Det krever tre elementer; som benevnes den nevroaffektive trekant. Den består av teoretisk forståelse, dvs  neuroaffektiv utviklingspsykologi, selvagens og  metode/redskaper. Som fagfolk trenger vi både teori og praksis/ verktøy/ redskap. For å gjøre en forskjell for barn som trenger det, må en observere sin egen Grounding/ sin egen måte å være på ; hvilken måte er vi selv til stede på? Hvis man peker på andre med tanke på forbedring- må man samtidig peke med tre fingre på seg selv! mener Susan Hart.

Struktur er viktig ved psykisk ubalanse - aktiv lytting
Hvordan kan man lage struktur for å regulere følelser og sosial interaksjon? Det er vanskelig for mennesker å holde konsentrasjonen oppe i et samspill, dersom vi ikke erfarer at den andre lytter aktivt! I sosiale interaksjoner har vi en intuitiv følelse av at det er ubehagelig å ignorere andre - å ignorere andre er en effektiv måte å mobbe andre, understreker psykologspesialisten.
Når man i voksenlivet utsettes for manglende reaksjoner fra andre, og speiling ikke finner sted, påvirkes man psykisk og immunforsvaret svekkes i møte med empatiløse personer, forklarer psykologspesialist Susan Hart.
 
Avstemming/ synkronisering
Nesten fra fødsel er det tydelig for barnet om den voksne er samstemt med barnets følelser. Hvis foreldren ikke er synkronisert vekker dette reaksjoner hos barnet umiddelbart. Eks. barns umiddelbare reaksjoner på en foreldres «stoneface» der den voksne ikke uttrykker noen følelser( jfr videovisning  av barn som både opplever en foreldre som viser følelser i samspillet, etterfulgt av en sekvens der foreldren ikke viser følelser i samspill; «stoneface»). Språkløse små barnet reagerer med gråt, større barn forsøker gjentatte ganger å vekke følelsesmessig respons hos foreldren gjennom å snakke til foredlren for å fremkalle respons i samspillet.
Vi er svært sårbare for oppmerksomhetsforstyrrelser, selv ved 20 sekunders fravær av respons, gir dette utrygghet. Det er svært viktig at den voksne som støtter og hjelper barnet, bidrar til å skape symetrisk og synkronisert samspill med barnet.

Den som er øverst i asymetrinen har ansvar for å samspille med musikalsk interaksjon for å skape trygghet. Ved å bekle rollen med selvsikkerhet, gir det trygghet i posisjonen og relasjonen, understreker Susan Hart.

Lekens potensiale
Sosiale interaksjoner læres asymetrisk (voksen- barn) og trenes symetrisk (barn-barn). Det er viktig å trene gjennom lek, som innlæres i en asymmetrisk kontakt med foreldre/ voksne. Den første leken starter allerede i 2-3 måneders alder. Man trener lek og sosialt samspill med jevnaldrende gjennom turtaking, hver sin gang.
Jaak Panksepp hevder ifølge Susan Hart, at man ikke skal gi medisin mot angst og depression, men i stedet gi medisin som kan øke lekelyst. Hvis man gjør dette, kan medisinen gis i svært lave doser og det kan styrke  interventionen. Og å le sammen er samhøringhetsskapende, minner Susan Hart om.

Den hierarkiske hjernen
Hjernen er organisert hierarkisk og derfor er forskjellige funksjoner hierarkisk organisert. Ifølge Poul MacLean’s triune model kan hjernen inndeles i tre forskjellige organiseringer: Den autonome og sansende hjerne som utvikles gjennom synkronisering og øverst er synkronisert samspill, den limbisk følende hjerne og den præfrontale mentaliserende hjerne.
Hvis man ikke kan merke eller kjenne egne følelser, kan man heller ikke merke andres følelser. Og foreldre kan ikke gi barna det de ikke har fått selv, understreker Susan Hart.

«Foreldre på alle strenger»
Få metoder blant 2400 i USA er utviklet uten å bruke dialog og bruk av språk. Susan Hart har utviklet et program for å trene foreldre til å synkronisere samspill og reaksjoner på barnets følelsesuttrykk. Det heter «Foreldre på alle strenger». Ved psykisk ubalanse er det ubalanse i hjernens tre systemer. Mentalisering utvikles av språket og dette utvikles gjennom hele livet. Det fins mange foreldre, som ikke selv er blitt stimulert i deres følelsesmessige utvikling, og derfor ikke kan profitere på dialogbaserede metoder. For disse er dialog ikke sentralt som metode. Først når mentaliseringsevnen er utviklet er de dialogbaserte metodene sentrale, understreker psykologspesialist Susan Hart.

Det krever en målrettet innsats å bidra til å utvikle hjernen og følelser hos barn. Måten vi utøver samspill på har betydning for effekt. Lek er en viktig del av dette samspillet .  Noen 15 åriger kan være så  følelsesmessig umodne, at deres lekenivå ikke er forskellig fra en 3- åring, men man bliver nødt til at tilpasse leken, slik at 15 - årigen også vil være med.

Imitasjon og synkronisering for å regulere følelser
Når foreldre er triste, blir barnet trist, det smitter, forklarer psykologspesialist Susan Hart. Foreldre puster liv i barnets nervesystem og utvikler og synkroniserer følelser, slik at barnet utvikler seg. Barn utvikler seg ut fra hva vi gjør, ikke hva vi sier. Jo mer vi respekterer personen, jo mer imiterer vi. I et samspill og møte mellom barn og foreldre, veksler initiativet mellom de to til en synkronisert samspillsdans, ifølge Hart.
I jevnbyrdige forhold veksler samspillet mellom initiativ og ledelse og det å følge eller avvente reaksjon til en balanse mellom de to. Det kan foregå en lang «samtale» - en synkronisering uten ord med en følelsesmessig avstemming for å finne et felleskap.

Å trene Mentaliserings-muskelen
Peter Fornegy er opphavsmannen til Mentalsiering:  Hvis barnet aldri har opplevd et annet menneskes følelsesmessige nærvær, og har vist barnet at dets følelser kan containes, kan barnet få vansker med å regulere sine følelser. Markert speiling innebærer at jeg har plass i meg til å fornemme dine følelser- jeg klarer å containe dine følelser i meg» forklarer Susan Hart.

Glede og vitalitet
Glede og vitalitet er svært viktig for følelsesmessig utvikling gjennom balansert og mildt frustrerende stimulering og samstemthet.
Det virker beroligende på barnet/ ungdom/ voksen at den voksne container (tar imot) og er til stede uten spørsmål. Ved å stille mange spørsmål fjerner vi nærvær og nærhetsfølelse. Vi utvikler skam og stolthet ved å regulere oss. Skam er ubehagelig men nødvendig i en sivilisert verden, forklarer Susan Hart.

Ord forløser når vi evner å mentalisere. Noen har ikke tilstrekkelig evne til å mentalisere. Hva kan vi gjøre når ord ikke forløser?
Les mer…susan.hart@me.com
 
2018 susan hart
Psykologspesialist Susan Hart begeistret deltakerne med sine faglige innspill og formidling
2018 bjarte grov
Direktør Bjarte Grov åpnet konferansen
2018 plenum
Hele 355 fagpersoner fra hele landet møttes til faglig påfyll og nettverking på Sola- konferansen
2018 maren l%c3%b8v%c3%a5s og astrid awan croucher
Maren Løvås, familieterapeut og antropolog ved Korus vest Stavanger og Astrid Swan Croucher, barne - og pårørendekontakt ved Rogaland A-senter på stand på Mot til å se - evne til å handle konferansen
2018 stand-omr%c3%a5det
Livlig mingling i stand- foajeen
2018 strandberg tegning inne
Regissør Steffan Strandberg viste filmen "Natta pappa henta oss" - en dokumantar fra egen oppvekst med en foreldre med rusavhengighet.
2018 strandberg tegning ute
Fra filmen "Natta pappa henta oss"- to små brødre leter etter mamma ..
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie