Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
04.04.2018
Marit Vasshus

Hvem definerer andre som innenfor eller utenfor et felleskap?

Hvem definerer andre mennesker som «utenfor» eller «innenfor» et sosialt felleskap? Kan det tenkes at mennesker som føler seg som del av et felleskap, defineres som «utenfor» av andre?
«Utenforskap» var tema for årets STARUS – konferanse på Sola 21. mars ble arrangert for trettende gang, og samlet nær 100 fagfolk, personer med brukererfaring og forskere. Blant spørsmålene som ble reflektert over var: Har noen personer monopol eller rett til å definere andre mennesker inn eller ut av et felleskap i lokalsamfunnet eller storsamfunnet?

Stor engasjement
Konferansen har som mål å generere og utvikle kunnskap og deltakernes erfaring er viktige bidrag inn i konferansen. Deltakerne fikk mulighet til innledningsvis å melde inn spørsmålstillinger til debatt i ulike grupper gjennom hele dagen, og konferanseformen er «Open Space» der man diskuterer ulike problemstillinger i femten ulike grupper. Man kan bevege seg mellom ulike grupper og bidra eller høste erfaringer og refleksjoner fra andre deltakere etter eget behov.

Tilhørighet
En gruppe diskuterte og reflekterte over hva er «Utenforskap»? Kan det tenkes at de som av noen defineres som utenfor felleskapet, føler seg komfortable med plassen sin, og ikke ønsker å være en del av det som er et attraktivt sosialt fellesskap for andre?
Tradisjonell og konservativ definisjon av «utenforskap» er å betrakte personer som ikke er en del av et arbeidsliv, eller spesifikke sosiale eller kulturelle felleskap som «annerledes eller «utenfor».

Når folk ønsker å ta del i felleskapet men ikke inkluderes
Nær 100 000 barn i Norge lever i fattige familier, og det er nærliggende å tenke at disse ønsker å kunne delta i aktiviteter og sosiale og kulturelle felleskap uten å få mulighet til det. Og utenforskapet kan allerede begynne i barnehage, barneskole og mobbing starter tidlig og kan ha betydelige og alvorlige konsekvenser.

Hva innebærer samfunnets «normalitetesbegrep»? Er begrepet for lite elastisk? undres en gruppedeltaker. Mennesker med rusrelaterte vansker eller psykisk uhelse kan bli ekskludert fra arbeidslivet, selv om de har utfordringer og ønsker å delta. Å ikke være inkludert i arbeidslivet har også betydelige økonomiske konsekvenser, i tillegg til de sosiale og kulturelle forhold. Dette kan implisere stigma, der folk unngår kontakt med mennesker som ikke er inkludert i arbeidsliv og andre sosiale felleskap, understreker en annen gruppedeltaker.

Identitet, mainstream og sosiale felleskap
Noen reflekterte over det å bli usynlig når man eksempelvis er en person med utfordringer knyttet til rus, og kan erfare å bli utestengt fra fellesarenaer som butikker, kafeer og utesteder som andre borgere har fri tilgang til. Noen kan velge et utenforskap, og noen har vansker med å oppfylle kravene til felleskapet bla. i form av krav til atferd, rusfrihet og hygiene i bolig.

Noen erfarer seg annerledes; - Selv om jeg lever normalt er jeg «utenfor», og må bare akseptere det og jeg trives med det, sier en deltaker.
Noen liker å utfordre seg selv: liker å mene noe som ikke er «mainstream», det kan være positivt å ikke «måtte mene det alle andre mener». Er det feil med det? spør en deltaker.

Utenforskap trenger ikke være negativt, det handler om hvordan man definerer det, mener en deltaker; hvis du er altfor innafor er du nøytral. Tilhørighet kan erfares ulikt, og det kan være ulike grader av det, mener en annen deltaker.

Et bevisst valg?
Noen tar et bevisst valg på «å være innefor» eller «utenfor» et sosialt eller kulturelt felleskap, mener en deltaker. Hvis man velger å være «utenfor» og føler seg komfortabel med det- er man da utenfor eller handler det om «å finne seg selv» - finne sin egen kjerne? undres en annen.
Enkelte erfarer at ønsket om å tilhøre et sosialt felleskap ikke er mulig å oppnå:
Hvis man frarøves muligheten til et fellesskap man ønsker, ved å holdes utenfor og blir utelukket, da oppsøker man andre arenaer der man erfarer varme og aksept i en gruppe, understreker en annen deltaker. Man kan velge å «gå i «utakt» med andre typer sosiale felleskap.

Ikke late som om
Noen ganger kan det være viktig å» ikke late som» du er inne, fordi da får du ikke hjelp, fremhever en deltaker. Hvis du er tydelig på at du trenger noe, får du lettere hjelp, fortsetter han. Er utenforskap noen en føler selv, eller er man faktisk «utenfor»? Å slippe andre nye inn i et sosial felleskap er essensielt, mener en deltaker.

Forventninger
Hva slags forventninger har omgivelsene til den enkelte? Eller hva slags forventninger antar vi at omgivelsene har til en og i et av de mange sosiale felleskap folk deltar i ?

Når utenforskapet er selvvalgt er det noe annet en når man ønsker å delta, men ikke slipper til, påpeker en i gruppa som diskuterer utenforskap.

Samfunnet kan bidra til utenforskap
Hvordan bidrar lokalsamfunnet eller storsamfunnet til utenforskap? Hvis samfunnet hindrer innenforskap, påføres enkeltpersoner noe. Men det er individuelle ulikheter hvordan dette oppleves. Noen velger et utenforskap, som kan skape bekymring for andre. Når «alt rakner» og et menneske blir forkommen, hva defineres som akseptabelt da? Når folk bekymrer seg for en persons  forkommenhet, hvordan opptrer man i slike situasjoner? Hvis personen tar helseskadelige valg, kan han eller hun miste muligheter i arbeidsliv, skole, familie og sosialt nettverk. Ikke alle klarer eller vil slutte å ruse seg. Hvordan kan andre bidra til at personen gjør dette på en minst mulig skadelig måte? Reflekterer gruppedeltakerne.

Inviteres inn i selvhjelpsgrupper og aktiviteter
Hvordan kan vi invitere folk inn til et sosialt felleskap? Det finnes regionalt i Stavanger- Sandnes området 78 frivillige tilbud for ulike aldersgrupper og målgrupper. Fysisk aktivitet, selvhjelpsgrupper, andre aktiviteter, arbeidstrening, nettverkskafe, turer, gatefotball, sykling, treningsguider mm.
Og ikke minst finnes mange selvhjelpsgrupper hvor man kan bygge nettverk, forklarer en tredje deltaker. I dette felleskapet kan man få styrket selvtillit, få troen på seg selv, bygge nye relasjoner, skape tillit, utfordre seg selv, ta skritt for skritt. Å føle seg trygg til å kunne være seg selv, føle seg sammen med likesinnede, godta seg selv og gå veien sammen med likesinnede kan ha stor betydning, understreker en deltaker som har hatt stort utbytte av selvhjelpsgrupper. Man kan ikke henge med gamle kompiser, men etablere seg i nye sosial felleskap for å utvikle seg selv, forklarer han.

Livet har mye å by på
Nettverk er viktig, fremhever en gruppedeltaker. Det er en grunnmur som blir en del av en selv. Man møter kjærlighet og trygghet i felleskapet. Og pårørende trenger også hjelp, mener han. Rusproblemer påvirker hele familien, og informasjon må deles i medier, på legekontor og andre steder slik at flere får hjelp, både familier, pårørende og den enkelte.

Medisin uten bivirkning
-Å isolere seg fører til feil valg og behandling er ett bidrag til hjelp, men selvhjelpsgrupper er viktige byggesteiner på veien også. De er en fin medisin uten bivirkning. Kjennskap til selvhjelpsgrupper er mangelfullt mener flere. Men å fortsette for lenge i selvhjelpsgrupper kan i seg selv gi utenforskap og ensidighet. Man må delta i det «vanlige samfunnet også, ikke bare blant «likesinnede», hevder en annen deltaker. Man trenger en balanse, avslutter gruppedeltakeren på STARUS – konferansen 21.mars på Sola.
 
 
 
2018 plenum  dame sirkel
STARUS- konferansen ble arrangert for 13.gang med fagfolk, mennesker med brukererfaring og forskere.
2018 gr 2 randi mob%c3%a6k
Femten gruppesesjoner diskuterte "Utenforskap" sett fra ulike ståsted
2018 plenum sirkel thomas korfor
Nær hundre deltakere engasjerte seg i "Utenforskap" debatten.
2018 ekte f%c3%b8tter
Deltakerne kan velge å gå mellom ulike grupper, alt etter hvilket tema de engasjerer seg i.
2018 gruppe 4
Man kan selv velge seg inn eller ut av ulike sosiale grupper
2018 tema
Ulike tema til diskusjon i gruppene
2018 ekte f%c3%b8tter og blomster
2018 sola strand
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus