Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
13.11.2012
Marit Vasshus

Hva virker for å bli kvitt rusproblemer?

Hva som skjer i prosessen under rusbehandling, er forskningsdokumentasjon som mange synes er spennende. Men livet som skal leves etter behandling er det lite forskning og interesse for, mener Pål Berger, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO. Berger er nesteleder i Brukerutvalget ved Rogaland A-senter.
Berger holdt innlegg på internundervisningen ved Rogaland A-senter i oktober. Berger har behandlingserfaring, og jobber nå hos KORFOR med rusforskning med tema: ”Hvordan forbli rusfri?”. Berger jobber i tillegg med LAR- pasienter, og hybelhus for unge, og Musegata 100, M100, som er 8 leiligheter eid av Stavanger kommune, til personer som trenger rusfritt boligtilbud  etter behandling. Berger vinklet sin presentasjon ut fra brukerens synspunkt og med henvisning til forskning.

En Match undersøkelse av pasienter i rusbehandling i USA, viser at restitusjon fra rusbehandling utgjør 20% av forbedringen blant deltakerne i undersøkelsen, mens resten av forbedringen skjer i pasientens liv etter behandling, påpeker Berger.

Restitusjon og moral
Som en del av restitusjonen etter behandling har Berger erfaring med å bruke personlig trener, der man skal ut av egen komfortsone og gjøre nye ting. Man må jobbe og utvikle seg hele tiden, selv om det å gjøre det man pleier er det mest komfortable. De første årene etter ruskutt har man russug. Det skjer ting i hjernen, som kan forkludre helbredelsesprosessen. Mange kan tenke at rusmisbrukere ikke er helt verdige hjelp. Generelt sett har vi har dragning mot det moralske synet på rusmisbrukere. I USA er mulighetene store-  man kan bli alt som rusmisbruker, til og med president. Mens man i Norge tenderer til å se dette som en lavkastesykdom, tenker man i andre land at dette kan skje alle. Nordmenn ser på rusmisbrukere som stakkarslige, det er synd på dem.

Brukermedvirkning
Brukermedvirkning begynte etter krigen i USA, ved å trekke brukere inn i behandling i sykehus av økonomiske grunner. Ulike kulturer kan forklare tekningen bak bruker-medvirkning, mener Berger. I Norge kommer vi i ettertid med brukermedvirkning, tendensen er at man ikke inkluderer brukere som fullverdige meningsberettigede.

Berger mener at man i stedet for å moralisere overfor mennesker med rusproblemer kan man spør: Hvorfor skal man slutte med det man liker best, nemlig den gode fløyelsrusen? I begynnelsen når man ruser seg, er følelsen god, men etter hvert kan bruken utvikle seg til avhengighet og rusmisbruk. Egen erfaring viser at man hver dag må ha et mål; man må si til seg selv hver dag at man ikke skal bruke rusmidler. Det er viktig å tenke på dagen i dag, ikke se tilbake på hva som er ødelagt, fordi det stresser psyken. Man kan fort falle tilbake til å tenke på rus, for å stresse ned, noe som er et mål med rusbruken.

Oppfatninger og holdninger til rusmisbrukere forsterkes også gjennom media mener Berger:
Det kan presenteres artikler om befolkningens opprør mot rusbrakker, narkomane og Plata, avbilding av skitne og fillete folk med rødspriten, det er oppfatningen av rusmisbrukere. I realiteten utgjør denne gruppen  bare 4 % av rusmisbrukerne- de øvrige er ikke synlige, selv om de kan ”lage et helvete” for nære personer, sier Berger. Han mener at journalister tenker at folk ikke er rusmisbrukere før de bor på gata.

Hva er rusmisbruk?
Berger viser til rusforskning, som omhandler kontroll og mangel på kontroll over rusbruk. Berger mener at rusbruk utvikles fordi i begynnelsen ruser en seg fordi det er godt. For noen får dette større effekt enn hos andre; man erfarer at ”dette vil jeg ha mer av”.

Hva kjennetegner rusmisbruk, spør Berger.
-Tvangsmessig atferd
-Tvangsmessig bruk uten bevisst kontroll
-Avhengighet er arvelig
-Ofte psykiske lidelser kombinert med rus
-Flere forskjellige psykoterapier gir like gode resultater
-Avhengighet er kronisk tilbakevendende, det er mye dypere problematikk enn andre somatiske plager som armbrudd og lignende
-Rusavhengighet er den ultimate avhengighet. Rusmisbruk er en kronisk sårbarhet som man ikke blir frisk av, men som man kan leve godt med!



Ferdigbehandlet?
Hvor kommer ordet ferdigbehandlet fra? spør Berger. Fordi man ikke har vist symptomer på tre år, er man da ferdigbehandlet? Sier man det om astma? Hvor kommer ordet behandlingsresistent fra? Spør Berger. Han mener at behandlingssystemet fraskriver seg ansvaret: hjertepasienter avvises ikke fordi de ikke er motivert for livsstilsendring. Hvor har man det fra at selve behandlingen er avgjørende for tilfriskning etter rusproblemer? Når forskning viser at det bare gjelder 20% av årsaken til tilfriskningen. Resten skyldes veldig mange ulike faktorer, understreker Berger.

I møte med pasienten, kan behandlere tenke at man er enestående, men pasienter har utallige hjelpere og behandlere gjennom mange år. En deltaker i en undersøkelse hadde 50 eller flere i løpet av noen år. Det kan føles kaotisk med 50 hjelpere som opptrer som ”foreldre” over en periode i eget liv, forklarer Berger.

Jeg er et menneske
Hva svarer tidligere rusmisbrukere om erfaring med hjelpere og behandlere i det offentlige systemet? Berger har intervjuet personer med tidligere rusproblemer. Noen av svarene han fikk var følgende;
-jeg vil bli sett som et menneske, ikke som en narkoman.
-Jeg følte meg så vanvittig liten når jeg kom på sosialkontoret.
-Når jeg er ruset, er jeg veldig ustrukturert, så møter jeg et veldig strukturet system, da må det bli problemer
-Det er viktig å huske på at jeg skammer meg selv

Om tid og synsing
Det å forholde seg til klokkeslett og tidspunkt er vanskelig, når man må velge mellom behandlingstime og kjøp av rusmidler. Det er vanskelig å forholde seg til datoer, klokkeslett med mer. Ventetid på Sandnes er 3 måneder når man er står midt i rusproblematikken! Det føles som tre år! Behandlere kan glemme det å vente på hjelp i tre måneder, det klarer man ikke, når man er i nøden, understreker Berger.

Berger mener at for mange fagfolk er synsere, de mener for mye. Han mener at de mangler kompetanse ift rus, mens rusmisbrukerne har egenerfaring. Fagfolk sier at ”jeg vet hvordan du har det”. De bør heller si: jeg kan ikke vite, men prøve å forestille meg hvordan det kan oppleves med heroinabstinens.

Berger mener at rusmisbrukere behandles stakkarslig, mens de er ressursterke som lever et svært krevende liv; man kommer til et ukjent sted, uten bolig og penger, men klarer likevel å ”fikse opp” i ting på en time og to, påpeker Berger.

Støtteapparatet er problemfiksert
Personer som trenger hjelp med rusproblemer, forstår ikke hjelpeapparatet og er redde for dette ”systemet”. Eksempelvis NAV, som er en virksomhet som man opplever både som straffer og muliggjører. Berger mener at her forekommer stigmatisering av ”rusmisbuere” og han mener at noen hjelpere er redde for rusmisbrukere.

Grunnleggende i rusbehandling
Hvilke følelser og forhold er viktige å ta hensyn til i rusbehandling? spør Berger og han svarer:
-Redsel (nedturer etter rusbruk)
-Religiøs tro eller medmenneskelig tro og tillit.(jesus gir tro, man leter etter noe å tro på og mange har blitt hjulpet av det, fordi man mister troen på seg selv. Selv om det virker håpløst, trenger vi noen som tror på oss. Det er ikke mulig å forutsi hvem vil klare å komme over rusmisbruket. Man kan bomme helt om man skulle tenke hvem som vil ha ”nytte” av hjelp.
-Håp
-Kjærlighet
-Forutsigbarhet og trygghet

Man blir ikke rusfri av skadereduksjon, men av tro på at det går an å hjelpe folk til et rusfritt liv. Bergers råd er; ”vis at du bryr deg”. Rus handler om å takle følelser. Det er vanskelig, man flykter inn i rusen fra vanskelige følelser. Det er viktig å ha et rusfritt tilbud, med støtte-personer som ved uro for rusing, kan tilby hjelp før en sprekker.  Man kan faktisk dø av sprekk. På en måned mister man venner, leilighet, jobb, hvis man overlever en måned. Man vet ikke hva som er på markedet, kroppen tåler ikke det man får i seg, understreker Berger.

Hvor skal jeg gå?
Personer som har hatt et rusproblemer tidligere i livet sitt, kan oppleve at det kan skje sprekk i et tidsspenn fra 8 måneder til 15 år etter at de sluttet å ruse seg. Selv de som har vært rusfri så lenge som 15 år, kan være engstelige for sprekk. Tross mange år med rusfrihet-, kan det skje veldig fort, på en måned kan alt brytes ned som er bygget opp gjennom mange år med rusfrihet, påpeker Berger.

Hva hjelper til for å bli rusfri
Ifølge Berger er det mange ulike faktorer som bidrar til rusfrihet: det kan være selvhjelps-gruppe, rusbehandling, KRUX, at man før behandling som bryter opp slik at man er uten rus noen dager, orden i økonomi, et trygt nettverk, en hund til å gå tur med, bolig, venner.

Poliklinisk behandling en til to ganger i uka er ikke nok for å forbli rusfri, mener Berger. Livet skal leves med relasjoner, venner, bolig, økonomi. Det er mange ting som trekker sammen, påpeker han.

Ifølge Berger representerer kommuner og spesialisthelsetjeneste både ulike kulturer og nivå. Personer med rusproblemer trenger en person som kan hjelpe dem gjennom systemene. Dessuten er russug ikke noe som forekommer mellom kokka 8 - 16. Hvor henvender man seg etter vanlig arbeidstid?  Når jeg sliter, hvor skal jeg ringe? Mange vet ikke hvor hjelpen kan hentes, før det er for sent. Fleksibilitet i behandlingstilbudet er viktig for personer som kan oppleve russug. Eksempelvis bør rusinstitusjoner ha gangpasienter, når det ikke er ledige rom, slik som med hjertepasienter. Tilbudene bør være fleksible, tilpasset brukerbehov, understreker Berger fra RIO.

Forbli rusfri
Betyr det at effektiv oppfølging må avsluttes så fort som mulig? Berger påpeker at rusproblemer er kronisk tilbakevendende. Alkohol er for mange den største utfordringen når det gjelder russprekk og russug, fordi den finnes overalt. På pub vet man at det er alkoholservering, man må oppsøke stedet om man vil ha alkohol. Men på en hockeykamp er det en annen situasjon, man er mer uforberedt og går der med et annet formål og utsettes for unødig fristelse.

Sprekk er en prosess som går over tid, der sårbarheten øker, man får mindre klapp og oppbacking jo lenger tid det går etter avsluttet behandling. Man blir mer alene om ting. Manglende støtte og oppbakcing over tid kan føre til at man får tilbakefall til samme atferdsmønster som man hadde før behandling.

Hvilke terapeut har hatt stor betydning?
Berger gir et eksempel på hvordan man kan ”ledes inn i behandling ved å treffe på en omsorgsfull behandler;

- Jeg møtte ikke til avtalt behandling i poliklinikk, jeg var redd for å få kjeft. Så ble jeg oppringt av behandler, som sa hun kunne forstå at det var vanskelig å komme. Vi kan finne ny dato, du er hjertelig velkommen, sa hun. Dette var en ok måte å føle seg velkommen. Det er vanskelig å forklare, men terapeuten ga følelsen av å gi omsorg. Hun sa i behandlingstimen; du holder på med å straffe deg selv. Det gav meg noe å tenke på. Når vi snakket om mengden konsum, sa hun; Å, brukte du ikke mer? Jeg ville selv gi inntrykk av lavere forbruk, men hun la lista høyt. Hun sa dessuten sa hun ikke at hun hadde løsningen, men anbefalte andre ting utenfor terapien som var nyttig. Dette opplevdes som en åpenhet som ga tillit, hjelpen hadde ikke virket ellers, jeg stolte ikke på noen, husker Berger.

Terapeuten dømte ikke. Når en er født med store antenner med rusbruk i oppveksten, utvikler man en stor evne til å lese andres kroppspråk og stemmebruk. Man trenger å føle seg avslappet, føle seg vel, at behandler ikke ser på klokka, at man føler at man er på et samlebånd. Terapeuten stoppet meg fra ruse meg mer, ved å gi meg noe nytt å tenke på; at jeg straffet meg selv med å ruse meg. Jeg fikk en ukentlig time, og i tillegg ringte behandler ved ledige timer om jeg kunne komme og viste på den måten omsorg og omtanke som var viktig,.  Det er ikke lett å forklare betydningen av dette.

Tillit
Pasienter trenger tid til å bygge tillit for å tørre å si noe. Det får konsekvenser å fortelle ærlig hvordan ting er. Rusmisbrukere er vant til å manipulere, det miljøet man lever i kan være preget av at man lever på løgn. For å få hjelp må man være ærlig, ellers blir man ikke rusfri, mener Berger. Man må ha en trygg relasjon for å få adekvat hjelp.

Når det gjelder forståelse for sitt eget rusmisbruk, så utvikler man en egen teoretisk forklaringsmodell, som blir en del av personligheten, og som det tar tid å bryte ned. Det er  viktig for å få hjelp. Det ligger store utfordringer her. Systemet skal hjelpe deg, men er du ærlig får du straff. Ved å lure får du mer. Det tar lang tid å vri tanken så du få den hjelpen du trenger for å slutte å ruse deg. Man må utvikle tillit for å få den hjelpen man trenger.

Systemets oppbygging gjør det vanskelig å få hjelp, mener Berger.

Eksempelvis tar LAR totalkontroll på pasientene; de regulerer leilighet, medisin, behandling. Ved sprekk eller på let etter hjelp vet ikke rusmisbrukerne hvor de skal gå, og blir derfor redd for systemet. Hvem kan hjelpe? Hvem kan man stole på?

Behandlerne er styrte av systemet, mener Berger. Hvem legger modellene for ideell behandling på 10 timer? Berger mener dette blir teoretiske, akademiske modeller. I USA betales det nå mer for rusfri behandling, mindre LAR og mindre medikamentfri behandling.

Rusbehandling må være å gjøre folk rusfri, men hva innebærer rusbehandling? Behandling er nå nedkortet i tidsspenn. Og det foreligger nå store krav til dokumentasjon i behandling, noe som er veldig krevende.

Berger mener det er viktig med tilgjengelighet når man trenger hjelp ved akutt russug. Unge kommuniserer ikke bare ved samtaler og tlf, men ved sosiale medier og korte meldinger når man er alene og føler seg ensom en helgekveld. Da er denne kommunikasjonsformen betydningsfull, mener han.

Konsekvens
Konsekvenstenkning er ikke så fremtredende ved rusmisbruk. Det er tilfredsstillelsen av behov som er mest fremtredende. Ved slitenhet grunnet russug- klarer en ikke skille ubehagelige følelser fra russuget. Å nyansere følelsene og hva de skyldes, må læreres over lang tid. Influensa ligner russug. Man kan misforstå seg selv og begynne tenke på rus, i stedet for å tenke på at jeg blir frisk ved å hvile og sove. Det å få rask kontakt med hjelpere er viktig, for å bidra til å nyansere egen forståelse av at alle ulike følelser betyr russug. Det at slitenhet ikke betyr russug, krever lang tid å lære, påpeker Berger.

Etter hvert som man blir rusfri, føler man seg fysisk bedre, men hodet er ikke med. Dette  vises ikke utvendig. Problematikk omkring rusmisbruk sitter i hodet, tankene, og tolkningen av følelsene, understreker Berger.

Ferdigheter til å lyve og lure er en kompetanse som rusmisbrukere har, mener han. I den straighte verden føler man seg ikke så veldig glad. Det å sette pris på rusfriheten tar tid. Man står opp, bruker, kjøper, bruker, legger seg- dette er en vond sirkel som man trenger å bryte. Det hjelper å få brudd i den kjedelige sirkel, noen dager kan bli rusfrie og man snakker med noen, drikker kaffe med noen og de rusfrie dagene øker. Dager og uker med rusfrihet gir frihet til å oppleve mange kjekke ting. Det er tøft å bli rusfri, men det er verdt det. Du kan gjøre det samme når du er rusfri, men mange flere ting til, forklarer Berger.

Råd
Som behandler mener Berger det er viktig å være obs på at telefoner og det å åpne konvolutter oppleves angtsfullt, fordi ruspasienter har dårlige erfaringer med dette tidligere i livet. Ruspasienter ønsker å lære å leve, prate i lunsjen, å ta buss, åpne konvolutter og betale regninger, sier Berger. Men i rusbehandling skal man behandles, mens utfordringer for den enkelte er de enkle vanlige ting. Det er vanskelig å få en god relasjon, når hodet er fullt av andre ting, som økonomibekymringer og en pose full med regninger, avslutter han.

Brukerutvalget
Berger er nestleder i Brukerutvalget ved Rogaland A-senter og utvalget møtes minst ca to ganger i halvåret sammen med klinikksjef. Brukerutvalget ved Rogaland A-senter har gitt viktige bidrag til tilbud for pårørende. Innspill fra brukerutvalget bidro til opprettelsen av stilling som barne - og pårørendekontakt og besøksrom for pårørende ved virksomheten.
2012-brukerras3-500
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies