Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
23.01.2011
Marit Vasshus

Hva skal vi si til barna om kriser i familien?

- Barnets århundre var 1900 tallet. Nå er vi i det andre barnets århundre. Hva vil bli sagt om oss i ettertid når det gjelder barn i krise og det å handle overfor barn som vokser opp med rus og psykisk lidelse? Vil historien fortelle at de hadde kunnskapen om samspill, emosjonell tilknytning, the use-dependant brain. Og de hadde pengene. Og at tross kunnskap og penger, klarte vi ikke å hjelpe de som hadde det værst. Vi må gå hjem for å se barna, oppfordrer psykologspesialist Magne Raundalen på konferansen Mot til å se - evne til å handle 20. og 21.januar 2011, Sola, i regi av Kompetansesenter rus, Stavanger ved Rogaland A-senter.
Kommunikasjon med barn i krise
-Vi vet nå at 96% av alle barn i Norge har gått i barnehage. 80% av alle ett åringer i Norge har vært i barnehage. Hvis vi ikke nå ser disse barna som befinner seg i krise og som er i alderen 1-5 år, så vil det bli alvorlig, sier psykolog Magne Ranudalen. Vi har en unik anledning til å se og hjelpe disse barna og barnehagene er sentrale i dette, understreker han.

Barn trenger to knagger til å henge fra seg unødig frykt
-Disse barna trenger to knagger til å henge fra seg unødig frykt som skyldes bekymringer og forvirring på hva de ser og hører hjemme med rusede eller psykisk syke foreldre, påpeker psykologen. Barna trenger knagger til å henge fra seg unødig frykt, laget av forstandige voksne, fordi barna har ikke gode nok knagger selv, forklarer psykologen. Vi gir oss ikke tid til  nødvendige forklaringer til  barna, mener han. Barn er forskere, og henger ting på egne knagger. Vi må ta ordet "Forvirring" mer på alvor, fordi det griper inn i hele samhandlingskartet og personligheten, påpeker psykolog Raundalen.

Gjenta forklaringene og sjekk at barnet forstår
Barn trenger gjentakelser på forklaringer, særlig de aller minste. Skriv ned hva du forklarte for barnet 1.gang, og gjenta dette senere, så forklaringen er lik den første.  Sjekk at barnet har forstått budskapet, sier Raundalen.  Barn trenger alderstilpasset informasjon og forståelse, og budskapet må revideres ved økende alder - når man gjentar denne informasjonen senere.

- Det er stor forskjell på å leve med feil informasjon og forvirring, versus å oppleve at voksne tar seg tid til å forklare en situasjon til barnet og forsikre seg om at barnet har forstått informasjonen.

De vanligste psykiske sykdommer
Depresjon, selvmordsfare, angsttilstander som panikkreaksjoner og fobier, psykoser som psykiske reaksjoner, søvnproblemer som blir til sykdom, stressreaksjoner, rusproblemer og årsaker til avhengighet, fysiske sykdommer, spiseforstyrrelser hos mor er de vanligste psykiske sykdommene.

Psykologen presiserer at barn trenger enkle knagger til å henge fra seg unødig frykt fra opplevelser med rus og psykisk sykdom i hjemmet. En av de mest skadelige forvirringene, er at det må være meg som barn sin feil at mor eller far er syk eller ruser seg; " jeg er den skyldige".  Det kan oppstå alvorlige hendelser, alvorlig fysisk sykdom, rus og psykisk sykdom hos foreldre.  Hvordan skal man snakke med barna om dette?

Utsatte barn og unge- metaundersøkelser
Undersøkelser er gjort av barn som lever med vold i familien, og barn som ikke har det bra nok i familien. Metaundersøkelser er gode metodisk, og de er ofte gjennomført med kontrollgrupper som er valgt ut, med effektstørrelser. Man regner ut effekten av hendelser og psykiske reaksjoner.

Reaksjoner på vold, rus, uforutsigbarhet, frykt, i forhold til å føre til innadvendt reaksjon, viser at disse hendelsene har en betydelig effektstørrelse som er langt over midten av effektstørrelsen. Vi fagfolk må forholde oss til disse alvorlige faktaene, understreker Raundalen.

Frykt gir skader på hjernen og IQ tap
Angst og depresjon hos barn er innadvendte reaksjoner ved vold, vitne til vold av mor. Og det er langt mindre forskjeller på jenter og gutter enn man har antatt. Mange gutter reagerer også med å bli triste, leie, sørge, vise lojalitet og empati som deles med mor. Det er en økende tendens til utagering for jenter, men tallene på innadvendte reaksjoner er bekymringsfulle påpeker psykolog Raundalen. Det er de stilleste barna i klassen, og vi ser dem ikke!

Vi må se etter tilbaketrekning, fryktreaksjoner hos barn. Skaden av å gå med frykt er stor . Selv relativt moderat og konstant frykt kan gi skader på hjernen; "The fear factor".

Stress forgifter hjernen
Murray Strauss, har studert effekten av vold på familien i alminnelige familier.  Ti IQ poeng taper barnet ved å leve med moderat frykt for å få ris. Skaden er en stressreaksjon i kroppen. Ved stress og frykt blir vi mer oppemrksomme, og da utskilles kortisol hormon, og ved overdose blir hjernen forgiftet. Den er helt sentral for hukommelses - funksjonen. Dette skjer hos barn i velfungerende familier med frykt-faktor, der det påkobles stresssystem til skade for hjernen. det kan gå mange barn rundt med konstant frykt - faktor og forhøyet kortisol. Dette kan enkelt måles ved Q - tips i spytt.

I barnehager med lite styring, kan barna gå med høyt kortisolnivå konstant, f.eks barn som utsettes for mobbing.

Reduser frykt og forvirring
Voksne må bidra til å redusere frykt og forvirring. Forhold som skaper disse reaksjonene er bakenforliggende årsaker og  må gjøres noe med. mange fosterbarn lever med langvarige traumesymptomer uten å få hjelp, fordi det er ukjendt.

Roseby - perspektivet: En undersøkelse ble gjort blant 189 barn som kom fra Romania.  Allerede etter 5-6 måneder er skader påført som kan forstyrre mulighet for å bli god på intellektuelle prestasjoner og IQ, der er skadene mest synlige. Det virker marginaliserende å gjrøe det mindre godt på skolen. Mangel på stimulering i kritiske faser for hjernen får konsekvenser.

Barn prøver å systematisere det de hører
barn er forskere og prøver å systematisere det de hører og ser.   Hippocampus i hjernen er styrehuset for hukommelsen. Hippocampus er kontekstskaper og samler og binder sammen det vi opplever, slik at vi husker det, bearbeider og sender det tilbake til langtidshukommelsen, så vi kan hente informasjonen frem igjen.

Hippocampus er kresen og tåler ikke stress og uro, som gir black - outs, så vi ikke husker ved uro. Vi trtenger å trene på å ha ro i hodet og hippocampus er påvirkbar av emosjoner, forklarer Raundalen. Når vosken skal formidle vanskelige ting til barn, slik at barna kan oppfatte det- må det foregå i en beskyttet setting. Og den voksne må gjenta inforamsjonen for å styrke hippocampus.

Kim Ronald House, Australia var den første som så på langtidseffekter av child abuse and neglect.
disse barna strevde veldig på skolen på grunn av tidligere barnemishandling og omsorgssvikt.

Barn i alder 0-4 år er mest utsatt for risiko
I forhold til tidligoppvekst med rus er barn i alderen 0-4 år mest utsatt. Frekvensen av negativ eksponering er høyest på vold og mishandling i denne alderen, og disse er de mest skadde barna.  Første leveåret er det farlgste leveåret av alle, påpeker psykolog Raundalen. Jo tidligere vi kommer til med faglig hjelp, jo bedre, understreker han.

Roseby - perspektivet  gjelder barn som er eksponert for mange skremmende opplevelser av vold og ukontrollert rusing. Man behandlet disse barna i grupper og det viste seg at barna måtte gå i lang tid- og først etter 10 sesjoner var barna trygge nok til at man kunne ta tak i barnas historier.

Relasjonstraumer gir forvirring
- Barna er ikke møblert i hodet i forhold til følelser og få tolke og få orden på følelsene, det skjedde helt tilfeldig.
Enkle forestillinger om følelser og hvordan disse reguleres mellom mennesker, er helt ute av system hos disse barna.

fagfolk må hele tiden jobbe med innredningen hos barna - ikke utredningen- med strukturerte samtaler med barna, understreker raundalen.

Barn i krise trenger kjærlighet og orden på livet
Psykologen sier at barna trenger to ting: kjærlighet som ikke er blandet med frykt, angst og alkohol, og barna trenger orden på livet sitt. Disse barna får i perioder kjærliget på nødrasjoner, ifølge Raundalen. Det kan være en kamp mellom fosterhejm og foreldre som vil ha barna tilbake.

Gjennom interaksjon mellom barn- foreldre, kan man etablere "Working - models" - arbeidsmodeller, som kan bisra til å sortere opplevelser og følelser. Barna er forskere hele tiden, det avleirer seg skjeve arbeidsmodeller, som er systemet for å møte andre mennesker, og forstå hvordan voksne er.

Disse barna er frykt- orientert
Barna var veldig fryktorientert, og preget av sort-hvitt tenkning, der angrep er bedre enn forsvar.  Arbeidsmodellene  - det langvarige samspillets historikk, hvem er jeg, hvordan er jeg laget blir preget av uforutsigbarheten i oppelvelsene med ustabile voksne omsorgspersoner.

Barnas kompetanse på å ta vare på andre har en høy pris, og et sentralt nettverk som besteforeldre som overtar, er svært betydningsfullt for barnets utvikling.

Bekjemp forvirring
Feilinformasjon og forvirring, og brist på informasjon, det at barna ikke har fått informasjon, eller mangler informasjon skaper forvirring hos barnet.  Ofte undervurderer vi barna, særlig de aller minste.  Barna kan også få direkte feil forklaring. Når vi påfører barn forvirring, blir verkstedet rasert.

Hjelp barna til å henge fra seg frykt og angst:
- Forvirring forstyrrer kvaliteten i viktige relasjoner
- fører til feiltolkninger av handlinger i dagliglivet
-fører lett til selvbebreidelser: det er min kyld
- eller: det er noe i veien med meg
- skadelig vedvarende kognitiv dissonans, med uro og frykt

Antonowski er opptatt av at vi trenger å se sammenhenger i livet: ved å begriåe det som har hendt, kan vi forutse og håndtere verden.

Forvirring forstyrrer selvforståelsen. Klarhet - kontinuitet - kontroll- reflektivitet ( det blir håndterbart- det går an å snakke om det). Kontinuitet innebærer at jeg er den samme, jeg er samme individ.

Proggressiv metode for å forebygge skadene av å leve med uhyggelige familiehemmeligheter kommer senere.

hva vi må si noe til barn om
vi må si noe til barn om:
- årsaker
-symptomer
-behandling
-forløp
- prognose
-kontakt mellom barnet og den syke

Vi kan forklare at tanker kan bli syke og forstyrret, og man kan få feiltanker som barn- "tanker som er gått ut på dato", de virker ikke lenger som de skal.  tell - show - do; fortelle - vise - gjøre det sammen med barna - innebærer at man forbereder barna på situasjoner ved å snakke om eller trene dem på - dette er veldig viktig for barna.

Voksne er også forpliktet til å handle overfor barn ut fra Barnekonvensjonen og nye forskrifter i Helsepersonelloven.

Barnekonvensjonen artikkel 12, - del 1
Barnets rett til identitet.
del 1 er nytt: barn skal bli hørt, få informasjon, barna har rett til et liv, til utvikling. PArtene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, rett til fritt å uttrykke disse.

Artikkel 2 - del 2
Barnet skal gis anledning til å bli hørt, i enhver rettslig og admnistrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller egnet organ, på en måte som samsvarer med saksbehandlingesregler i nasjonal rett. Vi er forpliktet til å ivareta barnets rett.

Artikkel 39; rett til fysisk og psykisk rehabilitering
BArn utsatt for store påkjenninger som vanskjøttede barn, utsatt for tortur, straff eller liknende nedverdigende behandling har rett til psykologisk rehabilitering. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

Gjør situasjonen for barn begripelig
Gjør situasjon begripelig og forståelig ved å gi barna knagger, gi dem historien, fakta, så barna kan forstå hendelsen - da kan de velge en annen vei, enn når de er forvirret og feilinformert.

Hjernen er alarmsentralen for følelsene. Det er viktig for barn å kjenne og forstå egne og andres følelser og å tåle negative følelser, avslutter psykologspesialist Magne Raundalen i sin forelesning om hva vi skal si til barn om kriser i familien.
magne-raundalen
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Administrasjon 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie