Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
18.11.2010
Marit Vasshus

Gruppeterapi hjelper for egenutvikling

Hva er det som gjør at gruppedeltakere klarer å møte opp 100 ganger til behandlingssamtaler ved Rogaland A-senters poliklinikk? - Gruppa har klart å skape en trygghet sammen. Selv om det er tøft, er det oftest trygt å komme tilbake i gruppa, sier en av mennene som har deltatt i gruppa hver uke i over to år.
- Fremmøtet er imponerende, og kan tyde på at vi gir et variert og differensiert tilbud som treffer målgruppen, sier avdelingsleder Benthe Hedland ved Rogaland A-senters poliklinikk. Noen av deltakerne har bakgrunn fra eget rusmisbruk, noen er pårørende og voksne barn av rusmisbrukende foreldre.

Ønsker endring
Gruppedeltakerne er invitert til å si noe om nytteverdien av å delta i gruppeterapien på Rogaland A-senters poliklinikk.
-Egenmotivasjonen er hoveddrivkraften for å delta i gruppen, erkjenner en av de mannlige deltakerne. Enkelte ting er jeg ikke god på, som for eksempel å uttrykke følelser. Det som foregår i gruppa er en bevisstgjøring, det er en utvikling og progresjon i dette. Det er en genuin motivasjon for at det ikke kan være som det var, reflekterer han.

-De på jobb kan bli lei av å høre på ting om og om igjen, dessuten er det jo bare noen få en snakker med om disse tingene, sier en kvinnelig deltaker.

En kvinne sier: - Jeg snakker ikke med kolleger på jobb og venner om disse forholdene. Ved å gå i denne gruppa kan en se på seg selv på en annen måte, prøve ut tanker, sjekke om du er helt på jordet eller om det er en logikk i tankene dine.

Lyver ikke for seg selv lenger
Deltakerne er enige om at denne typen gruppe passer godt for dem som er ferdige med rusproblemene, de har utbytte at dette. -En må erkjenne rusproblemene selv, ikke lyve for seg selv, ikke drive selvbedrag. Jeg har sluttet å drikke og lyver ikke for meg selv, sier en av de mannlige deltakerne.

-Jeg har også erfaring med AA, og der savnet jeg at en jobber med underliggende årsaker til at man ruser seg, det er viktig for meg. Denne terapiformen hjelper også i forhold til å høre hvordan barna har det og jeg har også vært barn selv, reflekterer han.

Grupper med kvinner og menn lever lenger
Hva mener gruppedeltakerne om å gå i en gruppe hvor det både er kvinner og menn?
- En homogen gruppe er ikke så utfordrende, den lever ikke så lenge. En får flere perspektiver når en er flere og blandet kjønn i behandling Men det er bra at du har noe som du skal igjennom, mener en kvinne.

-Grupper med både kvinner og menn er bedre når en har kommet lenger med seg selv og er ute i livet, når en har lagt rusproblemene bak seg.

Den enkelte har betydning
En av deltakerne har erfaring med andre grupper. - Jeg har erfaring med kvinnegrupper, men det å gå i en blandet gruppe er bra. Tryggheten har mest å gjøre med personsammensetningen i gruppa. Det er bedre med både kvinner og menn i gruppa og hver enkelt av de som deltar i gruppa har betydning for at den blir bra. En del ganger har jeg undret meg over at jeg ikke klarer å snakke i gruppemøtet, men må tenke først. Hvis jeg ikke har sagt så mye, tenker jeg igjennom ting i løpet av uka.

- De sier du skal gå i gruppe for å bygge deg opp, først nå etter lang tid begynner jeg å tenke på meg selv og klarer å løsrive med fra mannen i familien som hadde rusproblemer. Det er nødvendig for å bli hel igjen, sier hun.

-En må anstrenge seg mer når en er flere enn en i samtalen, i tillegg til terapeut. Og konfrontasjoner lager nye tanker, mener annen kvinne.

Imponerende evne til å lytte
Og dette har mye med gruppeterapeuten å gjøre, understreker flere. Gruppeterapeuten har ”vært god til å være med og ikke være med” i samtalen vår. Jeg er imponert over hans evne til å lytte, og komme tilbake til tanker og følelser som fikk utløp i gruppa, ved å spørre ” hva var det som skjedde i sted?”

Korrigeringer
Deltakerne er enige om at det kan være lettere å ta imot innspill fra gruppa, enn fra nære andre.
-Hvis vi er stae, hører vi ikke på andre alltid, det er lettere å ta mot korrigeringen fra denne gruppa. Det er ikke så mange andre som gidder å høre på elendigheten heller, mener en mannlig deltaker. En kan ikke belaste de hjemme.

-Det gjør noe med relasjonen når en blir liten og ynkelig og en ”avkler” seg overfor andre, mener en kvinnelig deltaker. Da kan det være godt å ha et eget rom for dette.

Regelen om at ingen av deltakerne skal ha kontakt med hverandre utenfor gruppeterapien, blir også kommentert. En synes at det kan være både – og. noen av gruppedeltakerne som har sluttet kunne hatt kontakt, mener en kvinne.

De andre mener at det er greit på denne måte, både fordi en ikke ha tid eller anledning til å ta telefonisk kontakt.  Like viktig er det at alle i gruppa skal vite hva som blir sagt, at ikke noen har egne fortrolige samtaler utenfor gruppa.

-Det forrykker balansen i gruppa, hvis noen har kontakt utenfor gruppa. Derfor blir det også viktig at folk møter opp hver gang, for å vite hva man snakker om i gruppa. Man vet at noen ganger er det ikke like hyggelig og behagelig, det var ikke helt ok, men en kommer likevel, sier en av mennene. En går der for egen del.

Nok tid
-Det er fantastisk å ha den sikkerheten at det er ingen begrensing i antall ganger man kan delta, en kan delta så lenge en har bruk for det. Det er fantastisk at en har tilbudet at en kan gå her over flere år, sier er mannlig deltaker.

-Å lære å tenke annerledes, å endre tankemønster er en mental prosess, som tar tid. Hva skal en endre og hvorfor?  Jeg kunne tenke meg å være slik som før de vonde tingene skjedde, jeg må jobbe meg tilbake, sier en kvinne.

En av mennene reflekterer over relasjonen mellom foreldre og barn, hvordan foreldre ser og bekrefter sine barn.

-Jeg har tenkt mange ganger på ressursbruken når det gjelder svangerskapsopplæring. Det burde være et pliktig kurs i barneoppdragelse. Manglende beskyttelse for barnet fra foreldre, kunne kanskje forebygges.

Taushetsplikt
Deltakerne er ikke bekymret for at noen i gruppa omtaler dem utenfor gruppa. Det handler om tillit, og du danner deg et eget inntrykk av om du kan stole på andre. Det er ikke greit at noen utleverer det som sies her, men ingen vil kunne gjenkjenne det.

- Jeg tenker mer på at de i gruppa ikke ”fordømmer” meg. Det er bra at gruppa består av ulike personligheter, noen har lettere for å kaste seg med i samtalen enn andre. Det er sårbart med grupper, og en er avhengig av hvem som kommer inn.

Gruppeleders rolle
Rollen til terapeuten er tilbaketrukket i forhold til mange andre terapier, og passer godt til oss. Han tar ikke ordet, men prøver å konkretisere. Han styrer og leder ikke samtalen i noen grad, og det er veldig viktig, er deltakerne enige om. Gruppeleder tilpasser intervensjonen til vårt hverdagsliv, og bruker ikke et konstruert språk.

-Gruppeleder er flink til å fange opp og belyse følelsesmessige ting i stor grad. Vi har tendenser til å dytte disse bort. Han etterspør ”hva følte du i sted?”. Det er gjennom følelsene du kan lære noe om deg selv. Og tankene påvirker følelsene, erkjenner en av mennene.

-I begynnelsen var jeg irritert over at gruppeleder ikke kunne gi en ”oppskrift”, så jeg tenkte hva skal jeg med han? Jeg forventet å få løsningen, men løsningen kommer ikke utenfra. Andre kan fortelle deg løsningen, men det treffer ikke en plass, understreker han.

-Denne formen for behandling passer for vår gruppe som er trygg. Dette avhenger av gruppen og gruppeleder. Noen har vært innom og sluttet, fordi de ikke har passet inn eller ikke var klar. Noen har fungert og deltatt i gruppeterapien lenge, og så sluttet. Vi er ”den harde” kjernen”, sier en av mennene og smiler.

Behov for gruppeterapi kan eksistere, også når en er rusfri.
- Jeg har ikke ruset meg på mange år, men trenger gruppa likevel, tilføyer en kvinne.

Samspill
Hvordan uttrykker man uenighet i samspill med andre mennesker? – Noen ganger er det tøft, andre ganger kan jeg erfare at andre faktisk kan være uenige med meg. Dominerende menn kan lide av mangelfull bekreftelse, det er tillært, sier en mannlig deltaker. Mens en annen skyter inn at han liker å dominere, men det kan variere fra situasjon til situasjon.

Hyppighet og forventning
Gruppedeltakerne er enige om at en gang i uka er passe møtefrekvens.  Det bør være så ofte, men oftere vil kreve for tøffe prioriteringer. Det er nok å digge seg selv en gang i uka, mener en deltaker.

 - Disse gruppeterapiene egner seg for motiverte personer, som er kommet lenger og er interesserte i selvutvikling og hvordan mennesker fungerer.  Man må være villig til å investere ganske mye for å få utbytte igjen, sier en deltaker. Man må ikke tro at man blir fixet på et halvt år. Viktigst er forventninger om at dette vil ta tid.

-- Samtidig er det viktig at horisonten er overkommelig. Jeg ville ikke møtt hvis jeg visste at det skulle ta 3 – 5 år, det hadde jeg aldri giddet, sier en mannlig deltaker. En tror at det går fortere enn det gjør, en må være villig til å prioritere dette, det kan være hardt med barnevakt sammen med andre ting, sier han.

-Hadde det vært bedre å sitte hjemme med samme problemet i 3-5 år? undres en annen.

- Det vil være perioder med stillstand etter ett år, endringen går i bølger og en må takle følelsen av stagnasjon, påpeker en deltaker. Når vi nå får inn en ny i gruppa, håper jeg at vi får inn en som kan utfordre, så en må tenke på nytt, avslutter en av gruppedeltakerne. 
gruppe-firenze
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies