Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
03.10.2018
MArit Vasshus

Frokostsamtale om felleskap, møtesteder og mening i hverdagen

Mandag 1.oktober opplevde pasienter og ansatte en fin frokostsamtale i en fullstappet kantine på Rogaland A-senter med brukerrepresentanter, politikere og ansatte, i anledning TV-aksjonen 2018.
Med i frokostsamtalen var John Peter Hernes og Cille Ihle, politikere i Stavanger bystyre, brukerrepresentantene Anne Soltvedt og Christer Askildsen, samt Elin Ljungstrøm og Inger Eide Robertson, ved Rogaland A-senter og Kompetansesenter Rus. Samtaletema var «Kom inn i hverdagslivet»: Hvordan kan man sikre gode overganger fra behandling til hverdagsliv og samfunnsdeltakelse i form av ettervern, aktivitet, arbeid/ deltid eller frivillig, eller utdanning?
 
Per Arne Tengesdal, Rogaland A-senter åpnet samtalen med å minne om årets TV-aksjon som vil synliggjøre betydningen av møtesteder. Det å være mindre alene, skape nye møtesteder og inkluderende felleskap som kan lette overganger fra behandling til hverdagslivet. Bymisjonen vil etablere Bymisjonssenter på Sola og Karmøy og styrker Haugesund og Stavanger. Man vil også skape et generasjonsmøtested på Viste strandhotell.
 
Den krevende veien
Hvilke utfordringer og muligheter finnes for dem som skal gå veien fra behandling og til sitt eget hverdagsliv? undres Tengesdal. Christer Askildsen er brukerrepresentant og forteller at han hadde lite kjennskap til frivillige tilbud etter behandlingsavslutning. Han begynte å nøste i dette, og fant over 50 frivillige gratis ettervernstilbud, som han oppsøkte og registrerte i en samlet oversikt som fins på Helse Stavangers nettside. En overraskende stor mengde og variasjon av tilbud som han mener mange ikke kjenner til.
 
Anne Soltvedt er også brukerrepresentant, hun startet i A-larm under behandling, og deretter Klepp frivillighetssentral med trening og har funnet dette veldig meningsfylt.
 
Per Arne Tengesdal viser til at det er en haug med ettervernstilbud, men hvor «står slaget» for den enklete for å komme tilbake til hverdagslivet? spør han. Psykolog Elin Ljungstrøm, Behandlingsavdelingen sier at det blir gjerne en brå overgang etter behandling og at fokus ofte er å komme bort fra det negative som rusing og angst. Man kan fokusere mer på hva vil man bygge opp, mener hun. Avhengighetsdiagnoen er en stor del av behandlingen, men man må putte noe inn i stedet. Ettervern bør ha et viktig fokus i behandling som motivasjon og en glidende overgang, påpeker Ljungstrøm.
 
Livsmønster
Inger Eide Robertson har i sitt doktorgradsarbeid fulgt noen pasienter etter behandling og deres utfordringer med overganger. Hvordan møte det ønskede livet, er kjerneutfordringen, mener hun. Pasienter forteller at det er enkelt å være i aktiv behandling, men utfordringen møter de når de er tilbake i egen leilighet og hvilke valg gjør en da? Hvis dagene ikke er fylt med aktivitet, er det veldig utfordrende å stå alene. Derfor er det bra å tenke ettervern mens man er i behandling. Tenkning og handling er ofte automatisert. Hvis man skal over i en helt ny aktivitet, kan man føle seg utenfor, påpeker Inger. Derfor er det veldig bra å integrere ettervernsaktiviteter under behandling med støtte i opptil fem år, understreker Inger Eide Robertson.
 
Viktig å se og anerkjenne hverandre
Bystyrerepresentant Cille Ihle ble interessert i politikk etter å ha jobbet på Avrusingsavdelingen, hvor hun har deltidsjobb. Hun tar med nyttige erfaringer derfra og mener den omfattende oversikten over ettervernstilbud er veldig viktig. Cille understreker at der fins ingen fasit for hjelp, alle har sin egen historie med egne tilbud. Det er utfordrende at behovene er så ulike, men det å «bli sett» er svært viktig understreker hun. TV-aksjonen bidrar til møtesteder som «Bluebird kafe». Å bli sett og nevnt med navn er svært verdifullt. Det er viktig å se og anerkjenne hverandre, vise respekt og ydmykhet for hverandre, påpeker Cille Ihle.
 
Bystyrerepresentant  Jon Peter Hernes ønsker å lytte til dem som har erfaring, da han kjenner lite til tematikken. Som politiker er han opptatt av likebehandling og at samfunnet bidrar med innsats. Det er umulig å bare fokusere på den enkeltes «egen vilje», fordi avhengighet er komplekst. Å endre uvaner er komplisert, fordi det handler om «å endre livet,» mener han. Hver enkelt trenger skreddersøm for et rusfritt liv. Vi må støtte motivasjon og understøtte veien til rusfrihet, mener Hernes.
 
Indre motivasjon og ytre støtte
Per Arne Tengesdal undres over om det er indre motivasjon eller ytre støtte til å erstatte rus med noe annet, som gir størst utfordring? En bruker sier at det tar ett år før hjernen er «rehabilitert» tilbake i en tilstand tilsvarende tiden før rusing. Det tar ett til to år som handler om «indre forhold», forklarer han.
 
Inger E.Robertsom mener at indre og ytre forhold gjerne henger sammen. Det er ikke sikkert at nye aktiviteter gir mening, men mestring er nødvendig for å få tilgang til indre endring. Det kan ta tid å oppdage mening og synkronisere indre og ytre forhold, mener hun.
 
Hvis man ikke har ytre trening, er det indre vanskelig, sier Elin Ljungstrøm. Skam og lav selvfølelser kan forstyrre aktivitet, slik at man oppsøker det kjente, fremfor å utfordre seg i det ukjente.
 
Heldagsjobb
Cille Ihle påpeker at endring tar veldig lang tid, det krever tolmodighet å sette seg et mål og gå fremover mot målet. En pasient fremhever at det er en heldagsjobb «Å fylle dagene» med aktivitet for å endre livsvaner. Det å koble seg av gamle nettverk og møtesteder kan gi følelse av ensomhet og isolasjon. Å ha en plan for tiden etter behandling med å etablere nye rutiner og aktiviteter i livet, er krevende, sier Inger.
 
Hull i CVèn
Hvordan møter arbeidslivet jobbsøkere med store hull i CVèn undrer Per Arne Tengesdal. Hernes mener at det er en økt bevissthet i arbeidslivet og kommuner om mer inkludering ut fra den enkeltes kapasitet. De fleste ønsker å bidra med å jobbe, understreker han.
 
Cille Ihle fremhever at skamfølelsen er krevende, og sier at bedrifter som tar inn personer med en rushistorie, kan bedre sitt omdømme. Noen ansatte har kjempet hardt for å komme tilbake til arbeidslivet. Det å finne sin plass og erfare krav og forventninger gir mening. Alle har noe å stri med, og kanskje «Skam» er på vei ut? undres hun.
 
Inger E. Robertson mener at kanskje kan mennesker oppleve det å ikke ha arbeidserfaring som skam. Det er høye krav til å delta og ha en posisjon i arbeidslivet som gir mening og verdighet. Alle skal ha mulighet til å inkluderes, så det er bra at noen virksomheter profilerer og inkluderer dem som har store hull i egen CV.
 
Når er det «godt nok»?
Jon P.Hernes fremhever at alle ikke er rike og vellykkede, men folk flest er alminnelige. En kan spørre seg selv: når er det «godt nok», ikke alltid sammenlikne seg med andre. En kan være lykkelig ved å definere egne ønsker og behov.
 
Alminneliggjøre hverdagslivet
May Karin Gismervik, psykologspesialist på Poliklinikken, fremhever at hverdagslivet kan oppleves krevende for oss alle innimellom, da selv ting man vanligvis liker å gjøre, kan kjennes ulystbetont i forkant.
 
Inger E. Robertson mener det er krevende «å finne lykken». Å være fornøyd handler også i stor grad om hvordan folk definerer deg. Å få anerkjennelse fra andre er også svært betydningsfullt, mener hun.
 
Tillit gir lykkefølelse
Brukerrepresentant Anne Soltvedt fremhever betydningen av å «ruse seg på lykke»; det å stå opp og være frisk og rask er lykke. Tillit er lykke. Det å slippe skamfølelse, men erfare at man «danner seg selv» mer enn gjennom andres definisjoner og holdninger, det tar tid. Soltvedt sier hun er ferdig med å skamme seg, fordi en spises opp av den følelsen. Løft hodet og si at du er god nok, som du er.
 
Brukerrepresentant Christer Askildsen fremhever at lykke for han er å lage seg egne måltider, ta sertifikat, få ordnet opp i økonomi, ha bolig, se på TV, gjøre normale ting. Det er lykke! De små vanlige ting i livet, som folk tar som en selvfølge er lykke, påpeker han.
 
Per Arne Tengesdal påpeker at å glede seg over små ting kan motvirke skamfølelse. Umulige situasjoner kan erfares, men umulige mennesker finnes ikke, mener han.
 
Det er «steinkult», stort og fortjener applaus til dem som har store utfordringer og klarer å reise seg og mestre hverdagen igjen, understreker Jon P.Hernes.
 
Klinikksjef Finn Johansen avslutter med å si at pasienter som erfarer store familiekonflikter og problemer, har et vanskelig liv, men tap av jobb gjør ofte at rusmisbruket eskalerer. Det er viktig at det finnes aktiviteter, f.eks. frivillig arbeid, eller en deltidsjobb hvor en møter et felleskap, som forebygger ensomhet. Ensomhet er ofte medvirkende til at pasienter treffer andre i rusmiljøet og sprekker, påpeker Johansen.

Ingrid og Borghild bidrar med å profilerer Bymisjonens TV-aksjonen i Rogaland, som starter om 21.oktober. De mijnner om at et møte kan endre et liv, en samtale kan gi «nye historier», og de to oppfordrer de som er til stede å bli bøssebærere i to timer på aksjonsdagen.

 
2018 frokost
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie