Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
14.12.2011
Marit Vasshus

Forvetninger og utfordringer i et brukerperspektiv

Hvordan bli rusfri? Hvilke veier og spor vil folk følge eller ønske seg å følge på veien til rusfrihet? Dette er et spørsmål som opptar både brukere og behandlere, understreker Pål Berger i RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon.
Berger holdt denne uken innlegg for 110 fagfolk på kurs med Fylkesmannen og KORUS vest Stavanger. Berger minner om at mange bruker alkohol fordi det er godt. I begynnelsen kan man oppleve at alkoholbruk knyttes til at det er gøy, etter hvert kan alkohol brukes for å ikke bli syk, og for enkelte kan bruken bli til et kronisk problem.

Små kriser kan oppleves kritiske
Berger jobber for HUSK; Universitetets sosialkontor og jobber med en undersøkelse av hovedsakelig kvinner med rusproblemer. Undersøkelsen viser at man aldri kan være trygg for å være helt fri for rus. Folk opplever kritiske faser i livet, som er vanskelige å forutsi, fordi mange små ting kan hope seg opp og skape kriser. Tiltak kan hindre rus.

Hva hjelper?
Berger påpeker at det er viktig å få hjelp til å bygge trygghet for å motta hjelp. I behandlingssamtaler er det lett å bli misforstått på hva russug eller rustanker er for den enkelte som søker behandling. Dessuten er det viktig at noen må hjelpe den enkelte rusmisbruker ut av isolasjon. Fordi bitterhet og selvmedlidenhet er det farligste med isolasjon etter rusbruk. Det er også viktig å ikke snakke om depresjon når en er deprimert. En trenger ikke pakke ting inn i bomull. Samtidig er det essensielt å erfare tilbakemeldinger på positive ting i forhold til egne ressurser. Veien ut av rus og rusmisbruk er en tøff egenutdanning, understreker Berger.

Selvhjelpsgrupper
Berger viser til at selvhjelpsgruppper er lite brukt i Norge. I disse gruppene vil deltakerne ikke føle seg så alene, deltakerne i gruppene opplever at de tenker likt. Til vanlig føler man seg som en avviker, noe er feil med meg. I selvhjelpsgrupper kan folk erfare at andre ha klart det, da vet jeg at det går an. Berge mener at hjelpeapparatet kjenner lite til selvhjelpsgrupper, som gir mye større sjangs til å klare det å bli rusfri. Her bygger man nettverk, får mange venner som er tilgjengelige, man tar ansvar for seg selv, en må gå den lange veien ut av rusmisbruket selv. Det er essensielt at man får hjelp før man sprekker. Når man fjerner seg fra behandling-systemet, er det ingen hjelp når man trenger det.

Folk kan oppleve perioder som kan gi sprekk. Da kan man erfare at man selv søker isolasjon, når man egentlig trenger hjelpere. Man unngår kontakt og tar ikke tlefonen. Det  likner en depresjon, en selvpålagt isolasjon- og det er vanskelig å få tilgang på hjelp. Lavterkseltilbud er viktige for å forebygge.

Hva slags tilbud trengs?
Hvis en stopper før sprekk, eller hjelp innnen 3 dager får rusen mindre konsekvenser

For å opprettholde rusfrihet i akutte faser trengs skjerming og hjelp 2 – 3 dager. Bare det å vite at hjelpen finnes, kan avverge rusing, påpeker Berger.

Ansvar, støtte og hjelp
Eget ansvar for veien ut av rusmisbruket er viktig. Hjelpere må ikke bli så hjelpekåte, at en fratar folk eget ansvar, mener Berger. Man må jobbe hardt for å komme seg ut av et rusmisbruk. Man trenger offentlig støtteapparat. Man trenger andre; familie, selvhjelpsgruppe, nettverk, arbeidsplass som har varierende viktighet for den enkelte. Off hjelp må være der når en trenger det, tilby skjerming med mer som er tilgjengelig fordi ingen andre kan tilby det samme, påpeker Pål Berger fra RIO.

Sosiale media i rehabilitering – brukerstyrt
Berger mener at det er genialt med sms og sos media. Disse øker betydningen i all type kommunikasjon på bekostning av eksiterende. Disse kanalene er interaktive og har lav terskel for bruk. De representerer et nettverk. Geografisk kan man bo hvor som helst, men knytte nettverk, kommunisere, gir opplysninger, gi fakta, er på planleggingsstadiet. Gjennom elektroniske kanaler kan man hente inn og knytte sammen både folk og fakta, og dette gir utviklingsmuligheter. Berger understreker at det er viktig med faktainfo, f.eks om hjernefunksjon, hukommelse, hvor lang tid tar det før hjernen fungerer som tidligere etter lengre perioder med rusmisbruk. Man trenger å forstå hvordan rusmidler påvirker egen fungering. I fremtiden er det viktig å benytte verktøy som er tilgjengelige, forbedre kompetanse og stryke samarbeid for å sikre rusfrihet, understreker Pål Berger Fra RIO.

korus-sola-300

 
samhandl-rio2011
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies