Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
12.02.2013
Marit Vasshus

Fersk forskning på rus i Helse Fonna - området

Er det samsvar med hva folk trenger og hva folk får av tilbud i forhold til psykisk helse og rusproblemer? På Rusdagen 4. februar i Tysvær ble nær 315 fagfolk i kommunene invitert til å få fersk forskning på denne tematikken gjennom brukerkartleggingen i Helse Fonna - området.
Det er åttende gang at Helse Fonna inviterer til Rusfaglig dag i samarbeid med Rogaland A-senter ved KoRus Stavanger, Helsedirektoratet og Bergensklinikkene. Denne gangen også med alle syv Kompetansesentrene for rus.

Denne kartleggingen startet lokalt, men skal nå spres til hele landet. De nye retningslinjene for behandling av rus og psykiske lidelser (ROP), skal bedre samarbeidet mellom brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten.

shutterstock 6818251%5b1%5d t1 gutt mot vegg

Hvem blir prioritert ved knapphet?
Det er fagfolk som kartlegger og brukerne inviteres til innlegg, sa RIO`s representant (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) Pål Berger. Det finnes utfordringen når friske mennesker skal behandle ” de som ikke er verdig trengende”. Hele tiden konkurrerer rusbehandling om økonomiske midler med sykehus og helsetjenesten for øvrig, sa Berger. Han har erfaring fra HUSK, et prosjekt på Universitetet i samarbeid mellom fagfeltet, brukere og forskere. Berger samarbeider også med KORFOR, forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.



Forbli rusfri
Det er ikke å bli rusfri som er utfordringen, det er å forbli rusfri, sa Pål Berger. Han minnet om at det er lite forskning på utfordringer som den enkelte med rusproblemer har etter behandling. Det er da utfordringene begynner. Berger refererte til sangen ”This is my life”; Take the fear, take it away and give me some hope for one more day.”

Når man skal bli rusfri, må man bryte ned tidshorisonten til hva skal jeg gjøre dag for dag. Man sloss dessuten også mot mange myter om rusmisbrukere. Mediene viser til ”rusmisbrukerne på gata” som normen. I virkeligheten kan man ofte ikke se forskjell på hvem som har rusproblemer og de som ikke har. Folk identifiserer seg ikke med ”dem på gata” fordi de har jobb og familie, alså har de ikke et rusproblem- selv om det kan oppleves sånn for nære pårørende. Dessuten kan ofte legal rus som alkohol på julebord og helgefyll, se værre ut enn illegal rus, minner Berger om.

Hva er rusmisbruk?
Pål Berge fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon definerer rusmisbruk på følgende måte:

-tvangsmessig atferd
-tvangsmessig bruk utenfor bevisst kontroll (”sykelig atferd”)
-avhengighet er arvelig
-ofte psykiske lidelser
-flere ulike psykoterapier gode like gode resultater
-avhengigheten er kronisk tilbakevendende lidelse/ sårbarhet og alr seg ikke reparere ved engangsinnsats

Ideen om motivasjon og det å være ”ferdigbehandlet”
Å slutte å ruse seg er å forandre livet i forhold til holdning, venner, sosialt nettverk og åndelighet påpeker Berger. Dessuten innebærer rollen som rusfri noe helt ukjent, man har ikke nødvendig kompetanse på å ”fikse” et vanlig liv. Man har derimot en utstrakt kompetanse på å møte komplekse og vanskelige situasjoner knyttet til rusmisbruket.

Rusmisbruk er en kronisk tilbakevendende sårbarhet, men man kan leve godt med den, mener Berger. Han er likevel opptatt av ideen innen hjelpeapparatet om det å være ”ferdigbehandlet”. Og hvor kommer begrepet ”behandlingsresistent” ifra? Eller begrepet ”ikke motivert”? Hvor kommer ideen om at det er selve behandlingen som er avgjørende for livsløpet til en rusavhengig? spør Berger.

Flashbacks
Berger har intervjuet personer som har hatt rusproblemer og som har vært rusfri fra fem måneder til 15 år. Selv etter mange år føler ikke den tidligere rusavhengige seg trygg når det dukker opp livskriser eller mindre utfordringer som noen ganger baller på seg. Det kan bli ”griserusing” av det, påpeker Berger. Å holde seg rusfri er en vedvarende prosess, og hvis man slutter med å gjøre noe som man pleier å gjøre, kan man lett gli inn i kjente og gamle spor. Mange år med rusing medfører at man lett fanges tilbake til rusmisbruk.

Stimuli kan gi ”flashbacks”, for eksempel når man ser en ruset person, kan man ønske å bytte rolle med den personen, forklarer Berger. - Man blir også mer sårbar når man eksempelvis må forholde seg til 50 ulike hjelpere i en rusperiode på flere år, påpeker Berger. Han intervjuet en blant flere tidligere rusmisbruker om erfaringer med hjelpeapparatet.

Hva er suksessfaktorer for å forbli rusfri?
Redselen for konsekvenser - hva det kan føre til hvis man ruser seg, kan bidra til å styrke rusfriheten, forklarer Berger. Tro og håp er essensielt. Ved å møte mennesker som er rusfrie, som gir håp om at det går an å forbli rusfri, har stor betydning. Denne bekreftelsen trenger man i mange år etter at man sluttet å ruse seg, forklarer Berger. Kjærlighet, noen å bry seg om som menneske er veldig betydningsfullt. Forutsigbarhet og trygghet i livet for å holde seg rusfri er nødvendig, understreker Berger.

Rusfrihet, diagnoser og ressursrikdom
-Betyr effektiv oppfølging av rusmisbrukere at man må avslutte så fort som mulig? spør Pål Berger fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.

-Nå jeg mener at rusmisbruk er kronisk tilbakevendende, innebærer det at jeg mener man må få hjelp før man sprekker. Rusmisbruk er en dødelig sykdom. Slik det er nå må man ruse seg igjen for å få hjelp, sier Berger og fortsetter: Er det slik at behandlingstilbudene plukker opp mennesker med ”rester av en mislykket livsstil” for at de skal leve en ny livsstil? Lager man et system av ressurssvake grupper av ressurssterke mennesker? spør Pål Berger. Tenk på mennesker som har møtt så mye motgang og overlevd og diagnosene man møter folk med, speiler dette ressurssvake folk ?

Recovery
Berger mener at disse menneskene som har levd et liv med rusmisbruk ofte bærer med seg mange belastninger i oppveksten og i sitt tidligere liv. De er ikke ressursvake mennesker. Dette handler mer om kulturforskjeller mellom ulike miljø, mener Berger. Han påpeker at rusmisbrukere lærer å overleve og tilpasse seg mange forskjellige miljøer. Det å skifte et miljø er tøft, påpeker han. Vi tolker virkeligheten, og vi trenger en tolkning som inkluderer fremfor å ekskludere. Dessuten er det mennesker, ikke behandlingsystemer, som forandrer mennesker, avslutter Pål Berger fra RIO, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon.
helsefonna-2013-plenum
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies