Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
05.02.2013
Marit Vasshus

Da var jeg redd, veldig redd

- En følelse av tomhet og lengsel etter å bli knyttet til noen som en gang sviktet oss, den opplevelsen forteller en ung pårørende jente oss om her idag. Hvordan kan vi gi nyttig hjelp til disse barna? spør Øivind Aschjem, familieterapeut og Leder for Alternativ til vold, Telemark på Mot til å se – evne til å handle- konferansen 23. – 24. januar.
Konferansen i regi av Rogaland A-senter i samarbeid med en koordineringsgruppe og Fylkesmannen og arrangeres for syvende gang. Tema er barn som vokser opp med foreldre med psykisk lidelse eller rusproblemer, en del av disse barna opplever også traumatiserende vold.

Foreldrenes ansvar
- Vi snakker lite om foreldrenes ansvar for de handlingene som barn påføres i hjemmet, sier Aschjem. Han understreker at det ikke er hjelpernes ansvar at barnet føler tomhet. Aschjem referer til Kristoffer Gjerstad, som døde av vold påført av stefaren sin, og der stefar soner en mangeårig dom, samt en pågående rettssak der moren nå er tiltalt for medskyldighet i passiv medvirkning til barnets dødsfall som følge av grov vold.

Hvordan kjenner den enkelte av oss på sviket overfor barnets følelse av tomhet? Vi kan som hjelpere og foreldre begynne med å be om unnskyldning for hva voksne har påført barna av krenkelser og omsorgssvikt. Vi vet at det fins hjem med en partner som kan gjøre barn utrygge. Hendelser i hjemmet kan påføre barn redsel og smerte.

Lengsel etter beskyttelse
Familieterapeuten fremhever at det blir ekstra vanskelig for barnet når barnet er redd for en nær voksen som skal beskytte det. Når denne foreldren / omsorgspersonen påfører barnet underlegenhet, kan det deformere hele mennesket.  �� gjenreise selvfølelsen er en møysommelig prosess. Å gå fra å oppleve seg som ”ingen ting verd” til ”en som føler at jeg har verdi” er en lang reise, påpeker Aschjem.

- Lengselen etter å knyttes til den som har gitt oss livet, er vedvarende, understreker Aschjem.
Han forteller om en 32 årig mann som kom til samtaler. Mannen sa følgende: - Jeg valgte som 10-åring å forlate det barnet jeg var. Barnet er inni meg, men jeg tør ikke ta imot det barnet bærer på, fortalte han til terapeuten. – Kanskje tør jeg som 50 åring, kanskje kommer det av seg selv, selv om jeg ikke vil? Vi trenger noen mennesker til å fylle tomheten med, påpeker Aschjem. Vi trenger at noen kan få fred, ro, beskyttelse.

shutterstock 6818251%5b1%5d t1 gutt mot vegg

Vi må finne barna mye tidligere
Familieterapeuten oppfordrer deltakerne på konferansen til å finne de utsatte barna mye tidligere, før de blir voksne. Vi må finne barna før skadene er for store i barnets sinn. Skader kan være uopprettelige. De kan reduseres, men tidlig krenkelse og lengsel etter beskyttelse kan knapt viskes vekk, påpeker han.

Det fins mange elever vi ikke ser, ofte faller de ut av videregående skoler. Barna savner trygghet og tilknytning - det de har mistet, og som de en gang hørte sammen med. De fleste krenkelser skjer før barna fyller tre år. Spiren til utrygghet plantes tidlig i barnets liv. ( Nova rapport 2007/ 20). 25% barn opplever tilfeller av fysisk vold. 6% opplever tilfeller av grov vold. 2% opplever å bli utsatt for svært hyppig grov vold.

Barnehagene er viktigste stedet å fange opp disse barna, som opplever utrygghet i hjemmet. Deretter kommer helsesøster og skole som kan fnge opp disse barna. Barnehager kan være viktige aktører for å ta opp vold med foreldre. De kan våge ubehaget. I Fjell kommune i Bergen har man avtabuisert vold som tema, ved at  man spør foreldre om det er konflikter i familien. Man spør foreldrene om det er grunn til at barnet er bekymret. Er barnet utsatt for vold eller har barnet vært vitne til vold? Det viser seg at foreldrene synes det er greit at barnehageansatte spør dem om dette.

Hjelp uten venteliste
Vi kan oppleve foreldre si : - Jeg truer kona mi- men jeg må ha hjelp. Da må hjelpen være tilgjengelig. Barn kan ikke vente, hvis de må vente på hjelp, ” lukker” de igjen for å snakke om tanker og følelser, man får dem ikke til å snakke mer om situasjonen. Det kan være lettere å få barn til å snakke, enn å få hjelp til barnet og familien i etterkant. Dette må hjelpere være oppmerksomme på.

Vold er en knugende opplevelse av utrygghet,  særlig hvis man ikke får fortalt om det. Hvis vi ikke spør barnet hvordan det har det, vil barnet få en veldig vanskelig ungdoms - og voksentid. ”Det kan være som å gå på ”en dags gammel is”.  Barnet opplever en konstant uro, lidelsestrykket blir stort, barnet kan isolere seg, droppe ut av skolen, slå ned andre; ”ordene hamrer for å komme ut”.

Det fins foreldre som ikke klarer å forstå hva de forårsaker av angst, utrygghet og lengsel.Det er viktig å høre barn le, å vite at barn har det godt.

Drikke seg fra tilknytning
Aschjem mener at foreldre kan drikke eller ruse seg bort fra tilknytning. Men hvert menneske har en iboende verdighet, en verdi. Det skal være trygt for baarn og ungdom å ha følelser, å elske, å be om hjelp, å stole på at en blir ivaretatt. Alle fortjener gode ting, å kunne forvente gode ting fra andre. At en kan ta imot trøst og hjelp; Jeg er god og fortjener gode ting.

Hjelpere kan grave frem diamanten som barnet bærer på – det å elske noen- å be om noe – en trenger ikke være perfekt for å bli elsket.

Marius følte seg uønsket som 3-åring, men opplevde seg ønsket som voksen. Han opplevde ikke ”helbredende ” hjelp av profesjonelle i barnehagen eller i skolen. ”Frafallet" i videregående skole begynte allerede i barenhagen fordi ingen fanget han opp.

Det hender at barn dømmes til samvær med voldelige foreldre. Barna kan få atferdsendringer av dette, og bli feildiagnostiserte med ADHD. Det de trenger er trygghet ift samvær. De trenger å vite at de er gode nok som de er:  ”Du har ikke skyld i dette”.

Krenkede barn har negative kjerneoppfatninger.Deres tanker kan utrykkes slik:

-mennesker forlater meg
-det er ikke trygt å elske noen
-det er ikke trygt å være nær noen
-jeg kan bare regne med meg selv
-det er ingen som er der for meg
-jeg er ikke viktig
-jeg er ikke trygg

En gutt sa til Aschjem; ”- Inni meg finnes en gutt som sover, men jeg kan ikke vekke han.” Selvbildet som følger av krenkelser, setter riper i oss. Det kan knuse selvbildet. Hvor mye kan repareres? Hvor mye kan bare ”være der”? spør Aschjem.



Iboende kraft til forandring
Vi har en iboende kraft til forandring. Drømmen vi bærer på om hvordan livet skal bli, kan være sterkere hos dem som vet hva krenkelser er. Krenkelser kan gi kraft til å være betydningsfull for en selv og for andre. Det er viktig at hjelpere utviser omsorgsrelasjoner som er likeverdige.

Barn påtar seg skyld for de krenkelser voksne påfører dem. Det er et tungt å bære ansvar for voksnes misgjerninger overfor barna. En ungdom på 24 år sa til Aschem: ”- Jeg har vært skyldig siden jeg var 1,5 år gammel. Jeg har båret pappas vold på mine skuldrer. ”

Barn har en ubegrenset vilje til å påta seg skyld for foreldres overgrep, omsorgssvikt, angst, selvskading, spisevegring. De kan ha en lengsel etter beskyttelse, de lengter etter mamma og pappa. Vi må hjelpe barn å finne tilbake til sin iboende verdi.

Vi har tre oppdrag å hjelpe barn med:
-låste følelser
-låste tanker
-låste fortellinger

Mange har kapasitet til å snakke med barn – og barna har ikke tid til å vente….

shutterstock 21202828%5b1%5d thoughtful 5 year girl outdoor
 
mot--evne-2013-aschjem
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 
Administrasjon 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies
BESØKSADRESSER

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren


TELEFON

51 72 90 00


POSTADRESSE

Postboks 5001 Dusavik
4084 Stavanger
logo-bunn
Rogaland A-senter | En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookie