Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
 EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger
logo-kbm
EN DEL AV KIRKENS BYMISJON
23.10.2009
MV

-Barn skal ikke være flinke og klare seg selv

-Barn som vokser opp med rusproblemer i familien, tar altfor mye ansvar for å passe på foreldren med rusproblemer og søsken, og glemmer at man selv kun er et barn, sier Elisabeth Norhus Lied . - Voksne skal ikke tilllate at barn blir løvetannbarn, voksne skal støtte og hjelpe barn så de slipper å klare seg selv, sier Norhus Lied. Hun har selv erfaring fra oppvekst i en familie med en far som var alkoholavhengig.
Norhus Lied snakket til deltakere på et arrangement  på KINOKINO i Sandnes fredag 23.oktober 2009, et fagseminar i samarbeid med Rogaland A-senter, hvor man viste en film, hadde innlegg og reflekterte over tema rusproblemer i familien.

Mange jern i ilden
Norhus Lied har selv utallige jern i ilden, og har stor kapasitet til å hjelpe andre som trenger det, gjennom ulik virksomhet. Med både humor og varme, og alvorlig refleksjon forteller Norhus Lied om sine erfaringer.  Allerede som førskolebarn hadde hennes far et erkjent alkoholproblem. Selv jobbet hun iherdig for å prøve å få far til å slutte å drikke, slutte å krangle, gjorde husarbeid, ryddet, passet søsken, et slitsomt prosjekt for et barn. Tross barnets store egeninnsats, ga dette lite uttelling for den voksnes problem. Problemet er kjent i familien, men benevnes ikke med ord, det møtes med tausthet. Problemet med rus kan ses på som en flodhest, som stadig vokser og tar hele plassen i huset, uten at noen tør å snakke om det, eller at hver enkelt i familien tror det er bare meg som ser dette.

Oppdaget at jeg var barn
Som voksen oppdaget Norhus Lied at hun i alle disse situasjonene med rusing, selv var barn, og trengte voksnes oppmerksomhet og støtte. Rollene byttes ofte om, slik at barn passer på den voksne foreldren.

Barn opplever mye redsel knyttet til rusing, og mye i livet til barnet settes på vent, sier Norhus Lied. Barna blir flinke, klarer seg "godt", anstrenger seg, blir skoleflinke, andre blir urolige, oppmerksomhetskrevende.

Barn får ikke sykemelding - men blir dobbeltarbeidende
Voksne som blir så slitne at de gråter i pausen på jobb, kan gå til legen og sykemelde seg. Det kan ikke barn, istedet blir de dobbeltarbeidende, påpeker Norhus Lied. De tenker uten stans på hvordan kan jeg få far til å slutte å drikke, jeg må lage en "back -up plan hvis noe galt skjer, barnet blir supersosialt, viser ikke at livet er vanskelig, sliter med konsenttrasjon, det er så mye å bekymre seg for hjemme, må være hjemme fra skolen og skulke for å passe på far.

- Dette er stort ansvar for en tenåring, minner Norhus Lied deltakerne på.  

Må ha kontroll
Barn som opplever mye uforutsigbarhet, på grunn av en av foreldrenes rusproblemer, har et stort behov for å ha kontroll, og bruker svært mye krefter for å oppnå kontroll, noe som nærmest er umulig. Å ha ansvar for kontroll blir en hovedjobb for barnet. Yngre søsken kan påkalle hjelp fra eldre søsken, og det kan føles som et for stort ansvar.

Behandling
-Det føltes som en stor lykke å få avlastning ved at far fikk behandling, selv om det ikke var gjort med en gang. Endelig opplevde jeg at noen spurte hvordan jeg hadde det, hva følte jeg?. Det var en stor lettelse, og veldig betydningsfullt. Det var også viktig å få noen voksne å dele ansvret med.

- Heldigvis har det nå kommet en barne- og pårørende ansvarlig på Rogaland A-senter. Å få hjelp for egen del er veldig viktig, lære å si nei, ha rett til å føle og bestemme over seg selv, sier Norhus Lied.

Hva har gjort en forskjell?
- Jeg opplevde at mor og far elsket meg, det var gode dager innimellom, mine foreldre deltok i aktiviteter, gjorde lekser med meg, vi feiret jul, jeg opplevde en felles stabil oppdragelse, og jeg fikk støtte av far til å søke hjelp for egen del.  Mor holdt rutiner selv om det var kaos, viste hvordan livet kan leves. Når mor snakker om problemer, trøster, elsker barna, prøver å beskytte, sier at det ikke er barnas feil, men den voksne som har rusproblemer, og søsken prøver å holde sammen og beskytte hverandre, så er det en stor styrke og en god kompensasjon ved belastninger i familien.

Gode rollemoddeler i familien er en god hjelp, og å få lov til å være seg selv, slippe å føle skam og skyld, det er de voksne sitt ansvar å ha kontroll på situasjonen.

- Til dere som skal være hjelpere, ikke si at barnet klarer seg bra, fordi ingen barn skal være så sterke at de skal klare seg alene. Se og støtt barnet når verden er kaotisk, gi omsorg, avslutter Elisabeth Norhus Lied.
barn-120109-mot-til-handle-
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus
Personvern og cookies