Nå har det kommet en viktig lovbestemmelse som gjør at det løsner, slik at alle som brenner for det, jobber for at loven blir virkelighet, påpekte Mowatt Haugland. Forskning I perioden fra 70 – tallet frem til 1990 var forskning på rusproblemer blant barn av rusmisbrukere preget av elendighetsforskning. Dokumentasjonen fokuserte på at barna får en rekke problemer og at de er i en risikogruppe. Det trengs ikke mot for å ha kunnskap, men det trengs mot for å ta på alvor og undersøke når barn har problemer, om dette har sammenheng med rusproblemer i familien, fremhever Mowatt Haugland. Det topper seg med rusproblemer i den alderen folk etablerer seg med barn, fra 25 – 34 år (Kringlen 2011). Sannsynligvis er det 90 000 barn i Norge som har foreldre med alkoholmisbruk (Torvik og Rognmo 2011). Ca 50% kvinner i rusbehandling har omsorgen for egne barn. Loven Det er et misforhold mellom kunnskap om barn i risiko og den hjelpen som tilbys. Det er også er misforhold mellom faglig vekt på familien og nettverk og ensidig individfokus i store deler av behandlingsapparatet, sier psykologspesialisten. Skydles dette mot, evne eller vilje til å gjøre noe? Ifølge Helsepersonelloven § 10a fra 2010 skal de gi informasjon og nødvendig oppfølging: -samtale med pasienten -gi informasjon og veiledning om tiltak -tilby barn og omsorgspersoner samtale Med Spesialisthelsetjenesteloven følger et rundskriv som gjelder alt helsepersonell. Lovendringen er omfattende og viktig, og er ikke mulig å ”snike” seg unna. Hva krever lovendringer i saker/ familier man tidligere ikke har jobbet med? Loven krever kunnskap om reaksjoner, normalfungering hos barn. Hva skal man være bekymret for/ ikke bekymret for? Utviklingsangst som er naturlig, og angst som lidelse – som er noe annet, når være virkelig bekymret? Hvordan snakke med foreldre med barn der det er rusproblemer, psykiske lidelser eller alvorlig somatisk sykdom? Hvem kan hjelpe og hvem kan man samarbeide med? Mye kunnskap og kompetanse skal overføres til ”voksne” institusjoner. Begrensninger i lovendringen er at det omfatter ikke sårbare barn uten diagnoser; -barn som er etterlatte ved død -barn av foreldre i fengsel -barn med syke/skadde søsken En annen begrensning er at lovendringen pr i dag gjelder spesialisthelsetjenesten som har barneansvarlige, men ikke kommunene. Forskernettverket som koordineres av Barns Beste utgir 8.mars en ny fagbok. Her er artikler om Barn som pårørende. Beskyttende faktorer for barn som lever med rusmisbruk er: Familie, nettverk, egenskaper ved barnet (temperament, intelligens, sosiale ferdigheter). Det er mange veier til diagnoser; genetisk, sosialt og psykologisk perspektiv mm. Diagnoser sier ikke noe om hvorfor det endte med diagnose- man kan ikke se på barnet hvilke faktorer som har bidratt til forløpet.
Usynlige barn Vi tenker ikke på at alvorlig sykdom hos foreldre kan påvirke barn og foreldreferdighetene. Når foreldre får skader ved ulykker, kan hendelser og erfaringer gi traumer (når barn er vitner). Det er ikke sammenheng mellom skade og traume, men avhenger av hvordan foreldre mestrer situasjonen. Mange likhetstrekk på tvers av tilstander hos foreldre, der det er klare paralleller og mye sammenfall på hva vi finner hos barna når foreldre har rusproblemer. Barna har vært tilnærmet usynlige. Voksenpsykiatrien vet knapt at det fins barn i familien, eller ivaretar dem, mener Mowatt Haugland. -Dise barna har en overhyppighet av tilpassningsvansker i hele livsløpet sitt, ikke bare som småbarn. De har også dårligere familiefungering. Det er ikke bare rusmisbruket, men andre tilleggsrisikofaktorer hos barna. Jo flere risikofaktorer, jo større er faren for barna. Mer enn 2-3 faktorer gjør det mye vanskeligere å komme godt ut av det. Hvilke risikofaktorer snakker vi om? Dansk undersøkelse Et helt årskull med 84 765 barn født i 1966 som var registrert i offentlige registre i Danmark ble undersøkt fordi her forelå alvorlige forhold som sykehusinnleggelse med mer. De ble fulgt i perioden 12 – 27 år. Barn som levde med foreldre med alvorlig rusproblemer ( med tiltak ift.rusbehandling, avrusning, delir) opplevde barna oftere – 3 ganger større risiko for omsorgs-overtakelse. Det var større risiko for at en eller begge foreldrene hadde rusproblemer eller psykisk lidelse, noen ganger i kombinasjon. Det er ikke bare rusproblemer som gir barn utviklingsvansker. Vi må se hele bildet – de samlede risikofaktorene i barnas liv, mener psykologspesialist Mowatt Haugland.
Foreldre og familiefungering Forskning prøver å identifisere overføringsmekanismene- hva skjer i prosessen fra foreldre ruser seg til barna får problemer? Hva er risikoprosessen – hvordan skjer dette? Det er både genetiske, biologiske studier ( Noen barn har større sårbarhet enn andre) og miljømessige overføringsmekanismer ( dette kan vi gjøre en del med). Hvilke barn er i høyest risiko? Hva er vi nødt å gjøre? -Vi trenger forståelse for hvordan problemer oppstår. -Forståelse av belastningene -Hvem har høyest risiko -Hva gir bedre forebygging og intervensjon? Det er sammenhenger mellom alkoholbruk og barnas fungering. Det er sammenheng mellom alkoholbruk og konflikt i familien og hvordan barna fungerer. Virkningene går via konflikt Ved å gjøre noe med familiefungeringen, kan man gjøre noe med effekten av rusmisbruket, forklarer Haugland.Det er ikke selve konfliktene som er problemet, men strategiene for hvordan man løser dem. -frekvens/ hva preger familien? -Verbal aggresjon, krangling, overhyppighet av parkonflikter -Hvordan uttrykkes og håndteres konflikter i familien? (Hvordan krangler dere?) -Hvor mye er barna til stede ved konflikter og negativ kritikk i familien? -Familiekonflikt er en overføringsmekanisme og forklarer barnas problemer -Rusmisbruk gir mer familiekonflikt og gir barna emosjonelle problemer -Barna reagerer sterkere ved hyppig konflikter -Intensive og langvarige konflikter gjør det vanskeligere å regulere følelser, man blir mer oppkavet, dette svekker evne til å regulere emosjoner -Foreldrene har ikke så godt overskudd -Modellæring, barn kopierer aggresiv voksenadferd Familiekonflikter er noe vi skal se etter, hvordan håndteres disse? Det å regulere konflikter bedre, gir et bedre klima i familien. Hvilken hjelp skal vi gi foreldre til sinnemestring. Hvordan stoppe irritasjon og krangel? En rekke undersøkelser på rus, vold og overgrep er verdt å se på. Emosjonell mishandling, seksuelle overgrep og vold er overrepresentert og skjer både i og utenfor hjemmet Hansen 2006, Sher et al 1997). Foreldre kan la være å beskytte barna og følge dem opp ( Baker 1999). Dette kan gjøre barna sårbare for kontakt med personer som kan skade dem. Mowatt Haugland påpeker at fagfolk må spør rusmisbrukere om konflikt og om vold og overgrep mot barna. Når vi får bekreftet mistanke, hva gjør vi da? Vi må ha strategier for å gi foreldre hjelp til å handle. Enten selv ha kompetanse eller vite hvor foreldre kan få hjelp. Opplevelsen av støtte og fellesskap Følelsen av støtte, tilknytning innad i familien- her hører jeg til. Dette er jeg stolt av. Dette er grunnmuren for å bygge min egen identitet. Lavt samhold gir lavere selvfølelse, depresjon, angst og atferdsvansker. For å beskytte må man hjelpe familien til å bygge seg opp, hvis de skal fortsette å leve sammen. Samhold, rutiner og ritualer er byggesteiner for foreldreskap, tilhørighet, nærhet, støtte. Kjekke aktiviteter for familien som er overkommlige. Innføre positiv samhandling; svømming, bowling med mer. Gjennom det familien gjør, kan de få positive følelser. Det fins dramatiske opplevelser, anspenthet, negativitet, lite varme, lite sensitivitet, men også gode ting. Mødres varme og sensitivitet, samt barnets selvregulering medierer foreldrenes alkoholbruk og atferdsvansker hos barna. Barna vil tolke taushet, konflikthåndtering, negativitet som avvisning. Negative konflikter kan gå over i neglisjering. Neglisjering Det er en sterk sammenheng mellom rusmisbruk og neglisjering. Denne atferden er kanskje vel så vanlig som dramatiske overgrep, men er vanskeligere å undersøke. Et fravær av noe er ikke konkret, ikke eksakt, men handler om noe som ikke er der, som skulle ha vært der. Neglisjering er ofte kontinuerlig. Barnets alder ved neglisjering har også betydning, er de mindreårige eller i tenårene? Neglisjering: -Mangler adekvat og utviklingsmessig tilpasset omsorg og oppdragelse -Hvor er mors blikk? Mors blikk er ikke på barnet, men et annet sted -Neglisjere er å mangle støtte og beskyttelse -Følelsesmessig utilgjengelig -Fysisk fraværende, mangle grenser og kontroll -Foreldre har ikke overskudd -Følelsesmessig neglisjering: føle seg elsket, spesiell, positiv oppmerksomhet, du er en spesiell person -Følelsesmessig neglisjering antakelig hyppigst forekommende i disse familiene -En tausere smerte av at jeg er veldig alene -Jeg blir ikke prioritert, blir ikke sett. Ingen kan forstå hvordan jeg har det -Høyest fare når mor eller begge foreldre neglisjerer -Utsetter barnet for fare(vold, ulykker, overgrep) Forutsigbarhet, kontrollerbarhet Barn trenger forutsigbarhet, for å holde orden i tilværelsen sin. Opplevelse av kontroll er grunnleggende for trivsel, for å frigjøre energi til andre ting. Ellers opplever barnet avmakt og manglende påvirkning. Uforutsigbarhet og neglisjering er viktige områder å være opp-merksomme på i arbeidet med disse familiene. Uforutsigbarhet i form av dårlig humør som barnet må tilpasse seg, at ting skifter i gode og dårlige perioder. Uforutsigbarhet i form av – hva skjer, når og hvor lenge varer det? Jeg vet ikke når jeg er trygg og kan slappe av. Anspenthet som en kronisk tilstand av å være på vakt, fordi jeg ikke er trygg. Opplevelsen av at egen atferd ikke påvirker omgivelsene. Rusen bestemmer hva som skjer, det er ikke barnets atferd som regulerer omgivelsene. Uforutsigbarhet kan være dramatisk eller stille. Men barnet trenger hjelp til å artikulere dette. Etablere stabilitet gjennom avtaler gir en viss styring og er fundamentale behov i familien. Regler, oppdragelse, humør endres ved rusperioder. En positiv konsistent grensesetting er viktig for barns oppdragelse og utvikling. Parentifisering Rollebytte, eller bytte av ansvar og roller fra foreldre til barn er en risiko i familier med rusproblemer. Dette må ses i et kulturelt perspektiv. Dette kan gi en mangel, en tomhet og ubalanse, ved at det er for få hender til å gjøre det som skal gjøres. Barna kan oppleve en manglende støtte fra foreldre, mangel på adekvat hjelp. Bytte av foreldre-barn roller er antakelig vanskeligst for barna i disse familiene (trøste, få andre i seng, praktiske gjøremål). Gjelder rollebyttet langvarig eller en kritisk periode? Det er værre dersom dette gjelder lange perioder. Emosjonelle oppgaver som å trøste og være rådgiver for foreldre er mer utydelige og usynlige for omverdenen, og barnet får dermed ikke anerkjennelse, legitimitet og støtte for dette. Barnet kan ha gode intensjoner som har en funksjon- fagfolk må spørre hva slags hjelp barna trenger i situasjonen. Denne atferden knyttes til identitet, at barnet tar lite hensyn til seg selv, til å ta imot og få fra andre.
Hemmelighold er risiko for barnet Hvordan kan fagfolk sikre hjelp til disse familiene? Hvorfor tar man som fagperson ikke tema opp med familien? Er det for å beskytte seg selv og foreldre? Er det for å bevare illusjonen om prioritering? Det er et dramatisk fenomen utviklingsmessig for barna med alvorlig konsekvens ved mangelende støtte for barnet i oppveksten. Kommunikasjonssvikt med: -taushet, -hemmelioghold, -løgn, -tvetydighet -omskrive opplevelser Kommunikasjonssvikten får som konsekvens at barnet får liten bevissthet på egne tanker og følelser. Barnet får ikke sette ord på disse, derfor eksisterer de ikke. Ensomhet klarer de ikke å kompensere ved å hente hjelp der ute. Barna får derfor utviklingsmessige problemer. De tviler på egen oppfattelse. Beskyttende faktorer Tilknytning gir beskyttelse. Hva skal fagfolk fokusere ved direkte jobb med barna? Komplekse traumer er et nytt område, som fagfolk trenger å orientere seg mot. -gjentatte, vedvarende belastninger som skjer i mellommenneskelige relasjoner -fokus på overlevelse, ikke på utviklingskompetanse, barna blir engstelige og triste -barna får problemer med å regulere egne følelser, de reagerer raskt på konflikt -kroppslige vansker, vansker med å regulere kropp -vanskelig å regulere oppmerksomhet -utrygghet, mistillit -selvskade, spenningssøkende -vansker med å regulere følelser, skam, beredt på å bli avvist -klønete evne til sosial kontakt En del av disse barna vil ha komplekse traumer og reguleringsvansker.
Recilience Det er viktig med ressurser og mestringsperspektiv: hvilke ting fungerer bra? -noen familier utvikler gode strategier for mestring -mot til å se ressurser, for det gir evne til handling -gi kreditt for innsats til å fremheve fremskritt -vi må lete etter fremskritt når familien selv ikke ser dem -vi må gi noe både ift kjærlighet og sviket, både i de gode og vanskelige stundene -stakkarsliggjøring gir ikke tillit -møte foreldrene som aktive og verdige i et samarbeid Informasjon Barns behov for informasjon er viktig. De må få aldersadekvat og tilpasset informasjon. Barn overvurderer egen evne til kontroll av hva som skjer i familien. Og barn spør som rgel ikke. Informasjon må gjentas, fagfolk må kunne forstå skam og traumer. Snakke i ”vi” form, foreldre ønsker det beste for barna, men klarer ikke alltid det. Barna er redde for avvisning og stigmatisering og må forstås for å håndtere skam og skyldfølelse, understreker psykologspesialist Mowatt Haugland. Tilnærming Enkeltepersoner må alltid undersøkes.Vi kan ikke la være å gjøre tiltak pga diagnoser ( vi kan ikke tenke at det nytter ikke). Foreldre trenger ulike ting i ulike ”trappetrinn”. Hvor kan familien få hjelp? Tiltak må evalueres, de må virke. Brukerundersøkelser trenger ikke virke, selv om de er positive. - Fagfolk må jobbe med foreldres ferdigheter. - utviklingsstøtte til barnets regulering av seg selv ( atferd og følelser) - å involvere hele familien har positiv effekt - psykologisk førstehjelp: identifisere og sortere følelser( grønne og røde tanker og føleser( - jobbe med problemlæring: hva hjelper meg? - Hvem kan hjelpe? - Foreldre må få forklart og øve på ferdigheter som skaper samhold gjennom positive aktiviteter i familien, avlutter psykologspesialist Bente Storm Mowatt Haugland fra Regionssenter for barn og unges psykiske helse, Bergen. 25/01/2012/ Marit Vasshus | 