Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger

Vanlige spørsmål

shutterstock 666662%5b1%5d family playing beach dragon
Hva er de vanligste spørsmålene vi får om rusbruk og behandling ? Her vil vi fortløpende legge ut spørsmål og våre svar.
 

Rusbruk i et familieperspektiv


1. Når kan vi si at noen har et rusproblem?
Svar: Et rusmiddelproblem eksisterer når rusmidler brukes slik at det forstyrrer  funksjoner/ roller og oppgaver hjemme og på jobben. Og når de følelsesmessige båndene mellom familien/ nære pårørende forstyrres av rusmiddelbruken.

Kilde: Psykologspesialist og fagsjef  Frid Hansen, Borgestadklinikken.

2. Har mengde alkohol man drikker betydning for om man har et rusproblem i familien?
Svar: Mengden alkohol, eller rusbruken i seg selv er ikke avgjørende for belastninger i familien, men graden av forstyrrelser og vansker dette medfører for familien.

3. Hvordan påvirker rusbruken barna i familien?
Svar: Rusmisbruk kan svekke foreldrenes evne til innlevelse i barnet, dvs evne til å oppmuntre, støtte, oppfatte, forstå og reagere på de signaler, tanker og følelser som barn viser.

Hvis foreldren er i bakrus, kan barnet oppleve seg avvist når det tar kontakt, og foreldren kan ha lavere terskel for å avreagere frustrasjon og stress på barnet.

Vekslingen mellom edru og ruset tilstand, bidrar også til skiftninger i regler og grenser, humør, stemning og oppførsel, og familien kan tilpasse seg disse skiftningene. Livet i familien blir da uforutsigbart og utrygt og rusproblemet blir et familieproblem.

Det er en stor påkjenning for barnet å ikke vite hva som er tillatt å gjøre fra dag til dag, og barnet begynner å regulere egne behov ut fra foreldrens tilstand. Barnet får ikke anledning til å oppleve kontroll over det som skjer hjemme, og får liten følelse av å mestre livet. Barnet kan påta seg foreldrenes rolle, og får i liten grad lov å være barn.

Familier som lever med rusmisbruk utsettes oftere for vold, trusler, skader og uforutsttte hendelser, brutte løfter og gjentatte skuffelser. ( Stortingsmelding nr. 79).

4. Er det vanlig at foreldre med rusproblemer snakker med barna sine om rusproblemene?
Svar: Det er ikke uvanlig at rusproblemene ikke snakkes om i familien, og det øker følelse av å være alene. Når men føler seg alene, uten støtte fra foreldren svekkes selvfølelsen.

5. Hva slags konsekvenser kan en oppvekst med foreldres rusmisbruk få for barna?
Svar: Barna viser høyere forekomst av angst, uro, konsentrasjonsvansker, atferdsvansker og skoleproblemer. De viser også høyere forekomst av søvnvansker, mareritt og depresjoner.

Som voksne kan barna få fysiske plager, depresjon, spiseforstyrrelser, samlivsvansker og psykiske plager.

Den andre foreldren/ voksne i familien kan kompensere vanskene ved å sørge for å ivareta viktige funksjoner/ roller og rutiner i familien. Hvordan barnet selv forholder seg og bearbeider opplevelser og erfaring har også betydning. Øvrig familie og nettverk er også viktig for disse barna.  

6. Hva kan beskytte barnet hvis en av foreldrene misbruker rusmidler?
Svar: Det at den andre foreldren er edru kan kompensere for den omsorgen som barnet trenger.  I hvilken grad barnet involveres i rusproblemene har betydning.

I hvilken grad foreldrene forholder seg positivt til hverandre er betydningsfullt for barnet. Og familier som opprettholder rutiner og foreldreoppgaver tross rusmiddelmisbruk, beskytter også barnet mot manglende omsorg og oppmerksomhet.

7. Er det andre forhold som kan beskytte barnet?
Svar: Konsekvenser av foreldrenes rusbruk påvirkes også av:

Barnets alder, plass i søskenrekken, rolle i familien, barnets personlighet, temperament og kognitive ressurser, den totale familiesituasjonene og stabile voksne utenfor familien.

8. Hvilke spørsmål lurer barn på når foreldrene får behandling for sine rusproblemer?
Svar: barna lurer på om foreldren blir frisk av rusbruken?
  • er alkoholbruk en sykdom?
  • Betyr behandling at mor/ far ikke vil drikke igjen?
  • Kan jeg fortelle til noen at far/ mor drikker og går til rusbehandling? Hvem kan jeg fortelle det til?
  • Er det noe jeg kan gjøre for å få pappa til å slutte å drikke?
  • kan pappa/ mamma dø av alkoholbruk?
  • Hvis jeg er snillere, flinkere, slutter pappa da å drikke?
  • Kan jeg gå på skolen når pappa er full?
  • Har jeg lov å bli sint på pappa/ mamma?
  • Hvem skal passe på søsknene mine når pappa drikker?
  • Hvem kan jeg fortelle at jeg ikke klarer å konsentrere meg på skolen når pappa drikker?
  • Kan jeg tro på at pappa aldri vil drikke mer?

Hvis du ønsker mer svar og informasjon, så kan du se på nettsider for barn: www.barnogunge.no, www.moridl.org., www.voksneforbarn.no

9.Snakker dere med barn på Rogaland A-senter?
Svar: Først må fastlege eller barnevern eller sosialkontor søke om behandling for foreldrene.  Hvis foreldrene får hjelp hos oss, snakker behandler med foreldrene først. Barn inviteres til å få informasjon om at mor/ far går i behandling for rusproblemene, og hvor lenge de skal få hjelp.

Barna får også informasjon om hvordan rusbruken til foreldrene påvirker barna og foreldrene. Behandler jobber sammen med foreldrene om å akseptere at man snakker med barna om situasjoner med rusing, og hvordan dette påvirker barna. I samtalene snakker man også om foreldrenes rolle i familien som voksne med ansvar for at barna har det trygt og godt hjemme.
Foreldre og behandler samarbeider om å lage en sikkerhetsplan for barna, dersom ny rusing oppstår, hva skal da barna gjøre og hvor skal barna oppholde seg trygt.
 

Spørsmål om søknad til behandling


1.Hvordan går jeg frem for å søke behandling?
Svar: Hvis du trenger behandling, kan du kontakte din fastlege, eller sosialtjenesten i bydelen eller kommunen du bor i, som kan søke om at dine behov for behandling vurderes i spesialisthelsetjenesten.

Hvis du er under 30 år og bruker narkotiske stoffer, skal søknaden sendes til Psykiatrisk ungdomsteam på Stavanger Universitetssykehus avdeling Stavanger eller Sandnes.

Du får svar innen 30 arbeidsdager. Ta kontakt hvis du lurer på noe: tlf 51 72 90 00 og spør etter koordinator for vurderignsenheten.

2. Hvor lang er ventetiden for behandling?
Svar: Ventetiden for ulike typer behandling finner du på www.frittsykehusvalg.no

3. Kan andre i familien få hjelp til behandling?
Svar: Pårørende kan få tilbud om samtaler ved å henvende seg til fastlegen sin. Du kan selv ta direkte kontakt med Pårørendesenteret i Stavanger tlf: 51 53 11 11 og Sandnes : tlf 51 66 42 02, som gir tilbud om samtaler uten henvisning fra fastlegen.

4. Kan barn få hjelp på Rogaland A-senter?
Svar: Barn i familier kan henvises via fastlegen sammen med foreldrene/ omsorgsperson som er over 18 år, for samtaler. Rogaland A-senter har egen barne- og pårørendekontakt som har samtaler med dem som ønsker det.

5. Hva slags informasjon skal med i en søknad om behandling?
Svar: Dette finner du ved å se i menyen på våre nettsider på 1.siden.

 
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus