Rogaland A-senter - En del av Kirkens Bymisjon
ROGALAND A-SENTER
Behandlings- og kompetansesenter
for rusrelaterte vansker
Besøksadresser: 
Behandlings - og Avrusingsavd.
Gravide- og småbarnsavdeling

Dusavikveien 216
4028 Stavanger - kart
 
Poliklinikk,
Kompetansesenter rus

Møkstertunet, Skogstøstraen 37
4029 Stavanger - kart
 
Poliklinikk, avd. Bryne 
Hetlandsgt. 9
Forum Jæren - kart

Poliklinikk på Jørpeland
samlokalisert ved Ryfyke Distriktspsykiatriske senter
(Ryfylke DPS),
Jonsokberget, 4100 Jørpeland
kart
 
Administrasjon
Møkstertunet, Skogstøstraen 37 
4029 Stavanger - kart
Telefon 
51 72 90 00
Postadresse
Postboks 5001 Dusavik 
4084 Stavanger

Hvordan utvikles ruslidelser?

shutterstock 17809327%5b1%5d ras brosjyre 1 far datter p%c3%a5 skulder
Hvordan utvikles ruslidelser?
Selv om ruslidelser ikke rammer helt tilfeldig, er ingen mennesker vaksinert mot å utvikle avhengighet. Rusavhengighet er komplekse tilstander som involverer genetiske, nevrologiske, fysiske og miljømessige forhold. Barn med alvorlig angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, ubehandlet AD/HD, alvorlige traumer, tilknytningsproblemer og relasjonsskader er mer sårbare for å utvikle rusproblemer enn andre. Utvikling av rusavhengighet er både komplisert og  sosialt urettferdig. Jenter og gutter som vokser opp under de mest problematiske hjemmeforholdene er ofte de samme som sliter mest med marginale nettverk, tilknytning til skolen, problemer med å utvikle gode relasjoner til venninner og venner og ha tro på egne krefter. Når disse ungdommene eksponeres for rus, løper de vanligvis en større risiko for å utvikle rusproblemer enn andre ungdommer med mer normale oppvekstvilkår.

Når har man et rusproblem?
Det finnes ingen entydige grenser for når en persons rusinntak blir skadelig eller farlig. Svært forenklet kan man kanskje hevde at man står i fare for å utvikle et rusproblem når man ruser seg på feil tidspunkt (før man kjører bil eller på jobben) eller på feil måte (ruser seg mer enn andre, skjuler inntaket av rusmidler for andre eller andre reagerer på rusinntaket). Rusmønsteret endrer seg gjennom livet. Perioder med høyere forbruk kan henge sammen med uforutsette hendelser som ulykker og skader eller sosiale, økonomiske eller psykologiske kriser som skilsmisse, tap av nære relasjoner, jobb og lignende.

Rusmiddelavhengighet
I Norge bruker helsevesenet den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 til å diagnostisere rusproblemer. XE "ICD-10" ICD-10 skiller mellom et skadelig bruk og avhengighet av rusmidler. Skadelig bruk kjennetegnes med et bruksmønster der inntak av rusmidler gir alvorlige fysiske og eller psykologiske skader. Ifølge ICD-10 er avhengighet:

Et spektrum av fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener der bruken av en substans eller substansklasse får en mye høyere prioritet for en gitt person enn annen atferd som tidligere var av stor verdi (ICD-10: 73).

Avhengigheten viser seg på flere områder og kjennetegnes blant annet med en sterk lyst eller trang til å måtte innta rusmiddelet, problemer med å kontrollere inntaket og å kunne stoppe før en mister kontrollen. Mange utvikler kraftig fysiske og i noen tilfeller medisinsk farlige abstinenssymptomer når de slutter å bruke stoffet. Toleranseutvikling er et annet tegn på avhengighet. Med dette menes at personen må øke mengden rusmidler for å oppnå samme ruseffekt. For mange vil rusmiddelet etter en tid overskygge alle andre livsforhold, og til tross for flere alvorlige fysiske, psykiske, sosiale eller økonomiske skader forårsaket av rusinntaket, fortsetter personen å ruse seg.

Behandling inkluderer pasienten som ekspert på seg selv
Rusproblemer er ikke en sykdom en passivt overlater til profesjonelle helsearbeidere. Pasienten er den reelle eksperten på eget liv og vet best hva som må til for å utløse endringer. Terapeutens rolle er å stimulere pasienten til å bli bevisst på egne ressurser og samtidig bli en «medhjelper» i hans/hennes endringsprosjekt. 

Flere forhold virker inn på utfallet av behandlingen; som pasientens alder, kjønn, fysiske og psykiske helse, rusproblemets alvorlighetsgrad, sosial situasjon, økonomi, utdannelse, kognitive evner, kontakt med familien og muligheten til å delta i meningsfulle aktiviteter og/eller arbeid.

Det finnes ingen standard på det å være et ferdigbehandlet menneske. Behandlingsmål må alltid innrettes etter de ressursene som finnes eller som kan mobiliseres hos den enkelte pasient og omgivelsene. Det finnes mange effektive metoder for behandling av personer med ulike former for rusmiddelavhengighet (Miller og Carroll). For å lykkes bør behandlingen være individuelt tilrettelagt, pasientens behov for medikamentell og psykoterapeutisk hjelp må imøtekommes og pasientens familie og sosiale nettverk bør involveres.

Utholdenhet fra pasient, pårørende og behandler
Rusbehandling er vanligvis en langvarig prosess som krever utholdenhet fra både pasient, pårørende og behandler. Å holde ut er kanskje den viktigste faktoren terapeuter kan tilby sine pasienter. Pasienter som har behov for mer behandling skal som hovedregel alltid ønskes velkommen tilbake. Det er i den langvarige relasjonen, hvor pasienten har mulighet til å feile uten å bli avvist, at man oppnår resultater. I disse relasjonene holder terapeuten håpet levende når pasienten ikke lengre ser noen utvei, og skaper trygghet i perioder preget av nederlag og tilbakefall.

Differensiert tilnærming
Behandlingen av avhengighetsproblematikk krever en differensiert og individualisert tilnærming. Det finnes bl.a. mange ulike typer rusproblemer knyttet til ulike stoffer og bruksmiljøer. Noen pasienter har et moderat rusmiddelbruk eller avhengighet, i andre tilfeller dominerer rusmiddelbruken eller spilleavhengigheten hele livssituasjonen. 

Sammensatte problemer
Rusproblematikk og spilleavhengighet er ofte sammenvevd med andre typer problemer. Det kan være helseskader, det kan være psykiske problemer og forskjellige typer sosial problematikk i forhold til familie, arbeidsliv, økonomi, o.s.v. Kompleksiteten stiller krav til utformingen av et hjelpetilbud. Pasientene kan behøve hjelp på mange forskjellige områder, noe Rogaland A-senter møter ved hjelp av tverrfaglige behandlingsenheter. Både internt i virksomheten og i forhold til eksterne hjelpeinstanser er det viktig å koordinere behandlingskjeder og ivareta alle sider ved en behandlings-prosess. 

Den gode samtalen
Grunnelementet i behandlingsoppleggene ved Rogaland A-senter er ” den gode samtalen”. Man tar utgangspunkt i pasientens egen opplevelse og så langt som mulig i hennes/hans tanker om hva som kan være gode løsninger på problemet. Gjennom samtaler kartlegges problemene, en bygger motivasjon; en legger planer; en gir støtte og kontroll til å gjennomføre en planlagt utviklingsprosess. 

En samtalebasert behandlingsform krever kompetanse og trening hos personalet. Behandlingen er basert på forskning og mange års klinisk erfaring. Behandlingen som gis har sin faglige forankring i psykoterapi, systemisk, narrativ og løsningsorientert, strategisk og strukturell familieterapi, kognitiv terapi, dynamisk gruppeterapi, affektbevissthet, pedagogisk tilnærming og mentaliseringsbasert behandling.

Aktive pasienter
Behandlingsprosessen krever også betydelig trening og egenaktivitet fra pasienten. I døgninstitusjon legger en til rette for å øve opp nødvendige ferdigheter, samt at man arbeider for at pasientene skal etablere gode vaner i dagliglivet, f. eks. gjennom fysisk trening. God behandling bygger på en aktiv pasient, aktiv både i forhold til egne valg og egen motivasjon og i forhold til atferd og dagliglivsaktivitet.

Medikamentbruk
Ved siden av å arbeide med de psykologiske og atferdsmessige sidene ved en behandlingsprosess, ser vi betydningen av å utnytte den støtten som finnes i ulike typer medikamenter. Legemiddelassistert rehabilitering gjennom medikamentene Metadon og Subutex har stått sentralt i dette arbeidet. Det er også utviklet kompetanse på klinisk bruk av medikamenter for å kontrollere alkoholbruk eller å dempe sug etter alkohol og derved sjansen for tilbakefall. Det høye innslaget av psykiske lidelser hos den rusmiddelskadde krever også at behandlingssystemet har kompetanse i bruk av psykofarmaka.
Nyttig info
Kontakt
Tlf: 51 72 90 00
Postadresse:  Postboks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger

Besøksadresser:

Avrusning og Behandlingsavdeling
Avdeling for gravide og småbarnsfamilier 

Dusavikv. 216, Stavanger

Poliklinikk, FOU-avdeling, Kompetansesenter rus,
Administrasjon 

Møkstertunet, Skogstøstraen 37 Stavanger

Poliklinikk, avd. Bryne
Hetlandsgt. 9, Forum Jæren



 
Rogaland A-senter  |  En del av Kirkens Bymisjon
Webredaktør - Marit Vasshus